Sammenheng mellom risiko-og aktivitetsnivå : en studie av en allment akseptert antagelse i risikoanalyser
Master thesis
View/ Open
Date
2010Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1542]
Abstract
I mange av risikoanalysene som utføres i dag ligger det til grunn en antagelse om at det eksisterer en form for fast sammenheng mellom risikonivå og aktivitetsnivå. Det er spesielt
synlig i kvantitative risikoanalyser hvor man ofte bruker en statisk ulykkesfrekvens sammen
med et aktivitetsmål for å utrykke risikoen for at en hendelse skal inntreffe. En følge av
denne metodikken er at når aktivitetsnivået øker, øker også det uttrykte risikonivået.
Antagelsen, som i rapporten refereres til som den positive lineære sammenheng mellom
risikonivå og aktivitetsnivå, gir med andre ord uttrykk for at risikonivået er direkte
proporsjonalt med aktivitetsnivået som legges til grunn.
Utgangspunktet for denne rapporten er en arbeidshypotese hvor den positive lineære
sammenhengen anses for å være mangelfull og inneholde en rekke svakheter som bør
adresseres. Hovedargumentene som legges til grunn for kritikken er blant annet at den
positive lineære sammenhengen:
• ikke inkluderer andre faktorer enn aktivitetsnivået
• benytter statiske ulykkesfrekvenser til å beskrive en dynamisk verden
• bygger på en gjennomgående uavhengighetsantagelse mellom alle enheter
som studeres
• gir uttrykk for en skjebnementalitet hvor risiko ikke kan styres
For å forsøke å bekrefte arbeidshypotesen er det utført regresjonsanalyser med ulykkes‐ og
aktivitetsdata fra oljeindustrien, luftfarts‐ og veitrafikksektoren. I de 36 utførte analysene ble
ikke den positive lineære sammenhengen observert én eneste gang. I 6 av analysene kunne
man derimot observere en utvikling hvor en reduksjon i risikonivået var sammenfallende
med en økning i aktivitetsnivået. Dataanalysen er entydig og gir grunnlag for å hevde at det
ikke eksisterer en positiv lineær sammenheng i de tre sektorene.
Fra å avkrefte den positive lineære sammenhengen i de analyserte sektorene går rapporten
videre og forsøker å svare på hva som kan forklare de utviklingene som kan observeres i de
ulike sektorene. Resultatet av diskusjonen er at det kan vises til en rekke andre faktorer enn
aktivitetsnivået som kontinuerlig bidrar til å påvirke risikoutviklingen. Felles for
forklaringsfaktorene er at de er av allmenngyldig karakter, og kan tenkes å påvirke
risikoutviklingen også i andre sektorer enn de tre som er analysert i rapporten.
På bakgrunn av rapportens funn er det til dels problematisk å bruke den positive lineære
sammenhengen mellom risikonivå og aktivitetsnivå slik den brukes i dag. Rapporten foreslår
avslutningsvis et eksempel på en mulig modifikasjon av den positive lineære sammenhengen
som tar høyde for en del av kritikken som er reist i rapporten.
Fokuset frem i tid bør etter rapportens konklusjon dreie seg om å utbedre dagens metoder
og modeller slik at de blir mer i takt med den komplekse og dynamiske verden som omgir
oss. Det synes da å være høyst nødvendig å ta høyde for andre risikoinfluerende faktorer
enn kun aktivitetsnivået.
Description
Master's thesis in Industrial economics