Sitteplassers betydning for gode byrom

Abstract

Dette mastergradsarbeidet omhandler hvordan flere og bedre sitteplassers kan skape gode byrom. Først vises det generelt hvordan sitteplasser fungerer som et inviterende element i byrommet og kan bidra til å skape verdifulle oppholds muligheter. Deretter kartlegges dagens situasjon til Langgata og sidegatene i Sandnes sentrum for så å kunne beskrive i hvilken grad og på hvilken måte man kan bedre disse byrommene som gode oppholdssteder. Utgangspunktet for denne oppgaven er Paul Korsbergs masteroppgave “Gater for livet” der han konkluderer med at det er mangel på oppholdssteder og mangel på kompetanse om hva som skal til for å skape attraktive gater og møteplasser som inviterer til opphold (Korsberg, 2011). Jeg har funnet ut at mange og gode sitteplasser ofte fremstår som en kritisk og avgjørende faktor for at byrommet skal oppleves som et attraktivt oppholdssted eller ei. Byrom med få og dårlig sitteplasser gir ikke gode muligheter for å gjøre opphold. Blant annet sier Jan Gehl sier at: ”Er siddemulighederne få eller dårlige, er det ikke megent andet at gjøre end at gå videre.” (Gehl, J., 2007, s 147) Gjennom dette arbeidet har jeg kommet frem til at for at sitteplassen skal være et effektivt middel til å skape gode byrom, med gode inviterende oppholdssteder kan det rettes noen krav til dens kvaliteter. Kravene som det legges størst vekt på i litteraturstudiet er fysisk komfort, sosial komfort og en god plassering. Noen av resultatene fra analysen viser at Langgata og sidegatene i hovedsak mangler gode sosial sitteplasser. Å endre på plasseringen til noen av de eksisterende benkene gir gode resultater. I tillegg må det tilføres flere sitteplasser. Det er da viktig å fokusere på de overnevnte kriteriene. Det er foreslått flyttbare stoler, som følger bysykkelmodellen, som kan brukes i Langgata og sidegatene. Slike stoler har en god mulighet til å tilfredsstille kravene til fysisk komfort, sosial komfort og en god plassering.