| dc.description.abstract | Totalrisikoanalysen (TRA) er en massiv risikoanalyse, primært kvantitativ, som det gjerne tar flere år å utarbeide og som til slutt består av et dokumentbibliotek av rapporter på til sammen flere tusen sider. Denne er en god kilde til risikoforståelse, den tegner et detaljert risikobilde og forteller om betydningen av barrierer og lister opp hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den beregnede risikoen. Størrelsen og detaljrikdommen er en ressurs, men bidrar også til problemet: Totalrisikoanalysen er for utilgjengelig.
Fra normer, forskrifter og retningslinjer fra myndighetene finner man krav om at «alle involverte» skal ha kjennskap til risikobildet, og at resultatet av risikoanalyser formidles på en formålstjenlig måte, at «målgruppene» får en nyansert og helhetlig fremstilling av analysen og resultatene. Det går tydelig frem fra en rapport fra petroleumstilsynet at det er utfordringer knyttet til slike elementer, og da spesielt knyttet til TRA/QRA, som det fremkommer at er for lite brukt og kjent. Det er derfor nødvendig med en tilgjengeliggjøring av totalrisikoanalysen – en operasjonalisering som besørger at den blir gjort mer kjent og bruksvennlig i den operasjonelle hverdagen.
I løpet av oppgaven blir nevnte petroleumstilsynsrapport og myndighetskrav gjennomgått, hvilket så danner et grunnlag for å definere organisasjonens behov for operasjonalisering. Dette blir videre brukt til å dele inn i målgrupper, som på forskjellig vis må treffes av operasjonaliseringen. Deretter ses det på hvilke verktøy som kan tas i bruk for å besørge en god operasjonaliseringsprosess, før oppgaven viser hvordan de forskjellige verktøyene kan brukes i denne sammenheng, og kommer med en anbefaling til Sleipner om hva de bør søke å oppnå og hvordan de bør gå frem for å oppnå dette.
Slutningen er at man for å besørge en god operasjonalisering bør sørge for at personell får tilstrekkelig kunnskap til å forstå risiko og tilgang til risikobeskrivende verktøy, både kvalitative og kvantitative.
Kunnskapen kan oppnås gjennom en kurstilnærming med blant annet introduksjon til begreper og betydningen av disse. Dette kan være begreper som forutsetninger og barrierer, som påvirker risiko, eller FAR og PLL, som beskriver risiko. Dette skal gi et bakteppe som gjør det mulig å kommunisere og forstå risiko, en forutsetning for å oppnå kravene fra myndighetene.
Verktøyene som skal brukes i det daglige er primært ment å beskrive risikobildet for den enkelte ansatte som er involvert enten gjennom å utføre en jobb i et miljø eller å planlegge jobber for andre i miljøet. Gjennom jevnlig bruk av slike verktøy vil risikokommunikasjon bli dagligdags, og risikoforståelsen vil øke. Man vil også, spesielt gjennom et godt kvantitativt verktøy, kunne oppnå et oppdatert risikobilde, en kvantifisering av risikoen som TRA er ment å bidra med, som i større grad er basert på gjeldende forhold til enhver tid heller enn gjennomsnittsverdier over lenger tidsintervall. Et risikobilde som dermed er mer reelt enn det som presenteres i TRA.
Anbefalingen til Sleipner vil derfor være å implementere en kursmodell som allerede er utarbeidet og tatt i bruk ved en annen avdeling, omtalt i oppgaven som S-modellen, å fokusere på bruk av områderisikokart, samt å involvere seg i utvikling av et godt kvantitativt risikoberegningsverktøy og et risikopresentasjonsverktøy, som kan tegne et risikobilde med bedre oppløsning i tid enn hva en får fra TRA.
Da det har vært uttrykt som et problem at det allerede finnes i overkant mange verktøy med gode intensjoner, anbefales det at man tar tak i og videreutvikler allerede eksisterende verktøy. Av den grunn foreslås det at man tar kontakt med utviklerne av PlantMap 3D, som utrulles i Statoil i disse dager, for en videreutvikling av dette på en måte som gjør at det brukes til å illustrere risiko i større grad. Det har også blitt gjort et forprosjekt for et nytt risikostyringsverktøy, som delvis er inspirert av Q-verktøyet, hvor veien videre enda ikke er klar. Det anbefales også at man tar et grep i forhold til dette, melder seg som interessert førstebruker og styrer det i retning av et verktøy for kvantifisering av risiko basert på oppdatert data for barrierestatus og planlagt aktivitet fra SAP.
Oppgaven avsluttes med en vurdering av anbefalingene. De blir først vurdert i forhold til myndighetskrav. Denne vurderingen viser at om man tolker kravene som er identifisert tidligere i oppgaven på minimumsvis, om man ser hvor lite man trenger å gjøre for å kunne argumentere for at man tilfredsstiller dem, så vil man kunne argumentere for at en kursmodell er nok. Men det er ikke slik reglene skal tolkes, de er funksjonsbaserte og tar utgangspunkt i gjensidig tillit og at aktørene som skal følge regelverket er interessert i å strekke seg langt for gode HMS-rutiner. En tolkning av kravene mer i tråd med hvordan reglene er ment å leses viser at man bør gå lenger enn til kursmodellen alene, og at oppgavens firepunkts anbefaling er langt mer treffende i forhold til kravformuleringene.
Fordi det kan argumenteres med at kursmodellen er nok, blir det også foretatt en enkel, grov ALARP-vurdering, et utgangspunkt for en mer nøyaktig slik analyse. ALARP sier at et risikoreduserende tiltak skal implementeres om det ikke kan dokumenteres at ulempene er mye større enn fordelene. Vurderingen er at det ikke er tilfelle her. Det bør være mye å hente på å innføre anbefalingene, i form av bedre risikoforståelse og kjennskap til risikobildet, uten at kostnader, økonomiske eller andre, blir særlig store. | no_NO |
