| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler lettvektbetong (LWAC) generelt, samt resultater fra
laboratorie-tester gjennomført fra jan. 09 til jun. 09 på betong- laboratoriet ved UiS.
Hovedformålet med dette studiet var å evaluere virkningen som flere typer fibrer med
lett tilslag har på sprekk-karakteristikker av betong. For å evaluere denne virkningen ble
det gjennomført tester med SKB, med matriksvolum 360 l/m3, lett tilslag (Leca) med
densitet 1,45 kg/l og forskjellige typer fiber. (SKB ble valgt istedenfor vibrert betong
for å sikre en god fordeling av fibrene.)
To typer polypropylen-fiber og to typer stålfiber ble undersøkt med betongvolumprosent
som ble variert henholdsvis fra 0,33 til 0,9 % og fra 0,7 til 1,7 %. (Burak
Felekoğlu, ref. [45], Fig. 2, anbefaler en maks tillatt stål fibermengde lik 2 % av BV for
fiberbetong.) Pga de forkjellige fibrenes egenskaper fikk betongen et varierende
utbredningsmål fra (290-610mm). De forskjellige prøveparametrene dekket et stort
utvalg av fiberegenskaper som diameter, lengde, tverrsnitt og form. Totalt ble 16 typer
resepter benyttet i de ulike testene. Flere eksemplarer av to forskjellige elementtyper
ble laget, 7 eksemplarer av bjelke med dimensjonene 250 × 300 × 2200mm og 10
eksemplarer av platestripe med dimensjonene 350 x100 x2000mm. I tillegg ble det laget
96 terninger med dimensjonene 100 x 100 x 100mm og 35 sylindere med diameter
150mm og høyde 300mm. For hver resept ble densiteten og konsistensen målt. Total
masse (ferskbetong) som ble laget i dette prosjektet var ca 2 m3.
For hver resept, etter at betongelementene hadde stått til herding i 28 dager og etter at
tørrdensiteten hadde blitt målt, ble trykkfastheten bestemt ved å teste (5-6) terninger. I
tillegg ble betongens strekkfasthet bestemt ved å benytte spaltestrekkfasthets-metoden
på to sylindere for hver resept.
De eksperimentale resultatene viser at volumprosenten (Vf %) og type av fiberutførelse
er de to meste innflytelsesrike parametrene ved sprekking av betong. Testresultatene
viser at varierende volumprosent av fiber med konstant fiberlengde og lengde/diameterforhold
ikke har noen signifikant innvirkning på rissavstand, mens rissvidden derimot
blir kraftig forbedret. Testresultatene viser også at strekkfastheten til betongen ble kraftig forbedret ved tilsetting av stålfiber, mens tilsetting av polypropylenfiber hadde
mindre effekt på strekkfastheten.
Resultatene av testene er presentert og diskutert i forhold til bruk av
konvensjonell/normal vekt betong (NWC). Den gjennomsnittlige densiteten til LWAC
betongen brukt i testene var 1850 kg/m3, dvs. densitetsklasse D2,0 iht. NS-EN206-1, ref
[9].
For fiberarmert betong er det viktig å få til god heft mellom fiber og sementmasse. Fordi
Polypropylenfiber har en glatt overflate, virker det å være mer vanskeligere å oppnå
heftforankring med sementpastaen sammenlignet med stålfiber. Heftforankring kan
forbedres ved å bruke velgradert tilslagsmateriale for å gi betongen minst mulig hulrom,
men i arbeidet med dette prosjektet viste det seg å være et problem å skaffe velgradert
høyfast leca da dette ikke fantes i det norske markedet. Pga dette fenomenet viser
testresultatene fra betong med fiber og lett tilslag en god seighet, men lav trykkfasthet.
To forskjellige lengder (50,0 og 35,0 mm) av stålfiber og to forskjellige lengder av
polypropylenfiber (M12, og M6 mm) ble undersøkt i dette studiet. Resultatene viser at
polypropylenfiber bare gir mindre forbedringer i betongens egenskaper, mens stålfiber
derimot gir store forbedringer i betongens egenskaper.
Resultatene viser en merkbar reduksjon i totalt antall riss og økt rissavstand ved
tilsetning av stål- og polypropylenfiber, samt en betydelig reduksjon i maksimal
rissvidde sammenlignet med konvensjonell armert betong uten fiber. | en |
