dc.contributor.author | Bogdanas, Vytis | |
dc.date.accessioned | 2009-12-30T14:22:20Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/183759 | |
dc.description | Master's thesis in Firm management | en |
dc.description.abstract | En bedre forståelse av faktorer som påvirker konsumfrekvensen av sild og saltet/røkt
laks blant befolkningen i St. Petersburg og Moskva i Russland vil kunne gi norske eksportører
en konkurransefordel i markedet. Ved å se på endringen av disse faktorene over tid vil man
kunne se trender og utvikling som har skjedd. Eksportutvalget for Fisk har gjennomført en
husholdningsundersøkelse i Russland rettet mot å avdekke preferanser og konsumfrekvens
blant konsumentene over en syvårsperiode. Data fra de siste fire årene av denne
undersøkelsen ligger til grunn for analyse, 2005, 2006, 2007 og 2008. Choice theory og
Theory of planned behavior ble lagt til grunn for modellen, og datasettet ble tilpasset
modellen. En ordered probit-modell ble gjennomført for å undersøke hvilke variabler som
påvirker konsumhyppigheten. To sett med resultater ble utarbeidet, ett med alle årene samlet
og ett fordelt mellom årene. Sannsynligheten for høyere konsumfrekvens av saltet/røkt laks
var større i Moskva enn i St. Petersburg, mens sannsynligheten for høyere konsumfrekvens av
sild var større i St. Petersburg enn i Moskva. Sivilstatus har ingen signifikant effekt på
konsumfrekvensen. De med høy inntekt har større sannsynlighet for høyere konsumfrekvens
av saltet/røkt laks enn de som har lavere inntekt. Dette er omvendt for sild. De med høy
utdanning har større sannsynlighet for høyere konsumfrekvens av saltet/røkt laks enn de med
lavere utdanning. De som handler saltet/røkt laks på hypermarket, supermarket og
grocer’s/delikatessen har større sannsynlighet for høyere konsum enn de som handler andre
steder. For de som handler sild er det få forskjeller i konsumfrekvensen avhengig av hvor de
handler. De som spiser både sild og saltet/røkt laks til frokost har større sannsynlighet for
høyere konsum enn de som spiser ved andre anledninger, mens de som spiser sild og
saltet/røkt laks ved spesielle anledninger og når de har gjester har lavere sannsynlighet for
høyere konsumfrekvens. Konsumfrekvensen av sild og saltet/røkt laks har gått noe ned
mellom 2007 og 2008, men det har vært en oppgang siden 2005. Sannsynligheten for lavere
konsum blant unge som konsumerer sild har blitt større fra 2005 til 2008. Resultatene
indikerer at viktigheten av saltet/røkt laks på det Russiske markedet har blitt større.
Markedsføringstiltak burde rettes mot unge, med høy inntekt som handler på hypermarket,
supermarket eller grocer’s/delikatessen. Samtidig burde eksportører av sild rette
markedsføringstiltak mot middelaldrende og eldre, med lavere inntekt. I tillegg burde
synliggjøring av sild og røkt/saltet laks som en god matvare til frokost oppnås. | en |
dc.format.extent | 842722 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IØL/2009 | en |
dc.subject | økonomi | en |
dc.subject | administrasjon | en |
dc.subject | foretaksledelse | en |
dc.title | Faktorer som påvirker konsumhyppighet av lakseprodukter og sildeprodukter i Russland | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en |