Finanskrisen og Basel III: I lys av operasjonell risiko

Abstract

En velfungerende banksektor er viktig for funksjonsevnen til en økonomi og for den finansielle og økonomiske stabiliteten. Finanskrisen viste imidlertid snarere hvor skjør og ustabil banksektoren var. Subprime-krisen i USA viste svakheter i bankenes praksiser og offentlig regulering og tilsyn. I tillegg avslørte fallet av Lehman Brothers en svært sårbar likviditet og en manglende tillit i banksystemet. Som respons på den globale bankkrisen og mangelfull regulering ble det iverksatt flere tiltak for å redusere sannsynligheten for og omfanget av fremtidige finansielle kriser. Baselkomiteen for banktilsyn (2011) ble bedt om å utarbeide nye, konkrete og strengere krav til kapitaldekning og kvantitative reguleringer for likviditet. Forslaget er ment å forbedre banksektorens evne til å absorbere økonomiske sjokk, og dermed redusere smitteeffekten til makroøkonomien. Baselkomiteen gjør derfor et forsøk på å ta fatt i problemene som ble avslørt under krisen med å introdusere flere fundamentale reformer til det internasjonale kapitaldekningsregelverket. Deres nye forslag må anses som det viktigste bidraget i det globale initiativet til å forbedre dagens bankregulering. Likevel er det utviklet stor uenighet mellom banker og tilsynsmyndigheter om utformingen og virkningene av de nye Basel-kravene. Banker mener kravene er for strenge, mens tilsynsmyndigheter anser kravene som nødvendige for å unngå liknende kriser i fremtiden. Det er liten tvil om at det, uavhengig av ulike meninger, vil berøre mange forskjellige aktører med det nye regelverket. Det er derfor av stor viktighet at regelverket tar opp i seg og forbedrer de faktorene som sviktet under den siste finansielle krisen, slik at man i fremtiden reduserer omfanget av og hyppigheten til slike kriser.