dc.contributor.author | Kristensen, Anne Karin | |
dc.date.accessioned | 2009-10-15T07:18:05Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/184440 | |
dc.description | Master's thesis in Change management | en |
dc.description.abstract | Norsk Misjons Bistandsnemnd (BN) er en paraplyorganisasjon for 18 misjonsorganisasjoner
som driver bistandsarbeid og får offentlig støtte til prosjekter. BN ble opprettet i 1983 etter
initiativ fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) som ønsket samordning og et
kontaktutvalg for misjonsorganisasjonene som ønsket å stå sammen for å få tilgang til
offentlig bistandsfinansiering. BN er sett på som et interessefelleskap mellom medlemmene
på den ene siden og som en forlenget arm for Norad på den andre siden. BN har et sekretariat
som ledes av en generalsekretær og en stab som består av bistandsfaglige og økonomiske
rådgivere. Disse forholder seg til medlemsorganisasjonene i prosesser som gjelder søknader
om prosjektstøtte og gir tekniske og faglige råd før søknadene går videre til Norad. Det
operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektene ligger hos medlemsorganisasjonene og
deres partnere. Helt fra oppstarten har det vært stilt spørsmål om BNs lojalitet, ligger
lojaliteten hos medlemmene eller hos Norad? Grovt skissert kan en si at medlemmene ønsker
at BN skal være deres talsperson overfor myndighetene, mens Norad ønsker at BN skal være
et forvaltningsorgan. Det har vært et ideal at medlemmene måtte stå sammen og ha et
harmonisk fellesskap. Helt til slutten av 1990-årene fikk BN de midlene de søkte Norad om.
Etter dette ble det knapphet på ressurser og koalisjonen begynte å slå sprekker. Det ble
arbeidet hardt for å finne systemer for tildeling av ressurser og det ble utarbeidet
bistandsfaglige kriterier for søknadsbehandlingen. Alle var imidlertid ikke like fornøyde med
fordelingsnøkkelen og det kunne merkes at kimen til konflikter var til stede. Det er imidlertid
et inntrykk at uenighet ble undertrykt til fordel for et tilsynelatende harmonisk samspill. Det
kunne også registreres konflikter i staben og det var en forholdsvis stor utskifting av både stab
og ledere. Det kunne se ut som om de ulike interessentene i BN hadde urealistiske
forventninger til BN som organisasjon og til ledelsen.
Vi ble derfor interessert i å finne ut mer om hva slags organisasjon BN er og hvordan det
egentlig er å lede denne organisasjonen. Det kunne se ut som om det var et gap mellom uttalte
forventninger og hva som faktisk var mulig å oppnå. Fantes det et gap mellom
organisasjonstype og lederatferd?
Vi fant fram til litteratur om organisasjoner som ledet oss fram mot å forstå BN som en
koalisjon av interessenter. Dette ledet igjen fram til å se på BN ut fra teori og
forståelsesrammer med særlig fokus på det politiske perspektivet. Ved hjelp av denne teorien
har vi argumentert for at BN er en politisk organisasjon.Vi ble deretter interessert i å se mer på hva som kunne være en tjenlig lederatferd for en
politisk organisasjon og brukte lederatferd knyttet til teorien om forståelsesrammene for å
finne ut hvilken tenkning om ledelse som hadde vært den mest framtredende til nå. Vi fant at
det strukturelle perspektivet hadde vært svært dominerende i den første tiden og at dette etter
hvert ble overlappet av human resource rammen med fokus på kompetansebygging i alle ledd
av organisasjonen. Dette ble fulgt opp gjennom tilsvarende lederatferd. Samtidig fant vi at
BNs interessenter hadde svært høye forventninger til hvilke belønninger BN skulle produsere.
Hva interessentene forventet av BN sprikte i flere retninger og lederen måtte forholde seg til
svært kompliserte tekniske og institusjonelle omgivelser. Ledelsen av BN ville gjøre alle til
lags og søkte etter å finne strukturelle løsninger på vanskelige spørsmål som for eksempel en
fastsatt fordelingsnøkkel for tildelte midler. Medlemmene begynte å posisjonere seg og
spørsmålet om makt kom opp. Dette ga indikasjoner på at en politisk lederatferd kunne være
tjenlig for BNs ledelse og vi satte fram en hypotese om dette. Vi knyttet en politisk lederatferd
til teorier om makt og kilder til makt.
Vi har intervjuet tidligere og nåværende ledere som har gitt oss innblikk i hvordan de har
erfart å lede BN. Det kom fram mange opplysninger om hvor utfordrende det har vært å lede
BN. Dette ble også bekreftet i dokumentgjennomgangen som særlig var knytte til
organisasjonsgjennomgang av BN i 1991 og 2008. Generalsekretærene har opplevd
begrensninger i forhold til mandatet de fikk fra styret og medlemsorganisasjonene. De skulle
være dynamiske ledere med en sterk motivasjon, men samtidig skulle de helst ikke lede for
mye. De skulle sitte litt på gjerdet og vente på signaler fra enten medlemsorganisasjonene
eller Norad. Mandatet er nå endret og lederen har fått noe større handlingsrom.
Vi har argumentert for at BN trenger en politisk lederatferd. Vi har sett på hvordan
organisasjonsdilemmaer kan håndteres. Ved hjelp av en modell om forhold som generer
konflikter i en organisasjon har vi vist at en politisk ledelse kan være tjenlig. Vi har også tatt
til orde for at det politiske perspektivet med fordel kan kombineres med inkrementelle
endringer. Vi tror det er nødvendig å klargjøre hva interessentene kan forvente av BN. Vi
mener det er nødvendig med større rom for uenighet og aksept for at konkurranse og kamp
om ressurser er legitimt i BN. Forskere har pekt på at valg av forståelsesramme i utøvelsen av
ledelse er ensbetydende med å bestemme selve utfallet av en sak. Det er også sagt at det å
kunne anvende flere forståelsesrammer og kunne spille på flere register alt etter hvilke
problemer som skal løses, gir større effektivitet. En sterkere bevissthet om politisk ledelse kan
gi utøvelsen av ledelse i BN en ny dimensjon, og vil kunne brukes i forhold til flere
utfordringer BN står overfor. De stadig skiftende omgivelsene vil alltid være der. | en |
dc.format.extent | 879835 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IMKS/2009 | en |
dc.subject | endringsledelse | en |
dc.subject | organisasjonstyper | en |
dc.subject | paraplyorganisasjoner | en |
dc.subject | sammenslutninger | en |
dc.subject | samvirke | en |
dc.subject | forståelsesrammer | en |
dc.subject | makt | en |
dc.subject | ledelse | en |
dc.subject | forhandlinger | en |
dc.subject | organisasjonsdilemmaer | en |
dc.subject | inkrementell ledelse | en |
dc.title | Hvordan er det å lede en organisasjon som BN? : en studie av organisasjon og ledelse i Norsk Misjons Bistandsnemnd | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213 | en |