dc.description.abstract | Der det tidligere var mulig å studere for kunnskapens egen skyld, forventes det nå at høyere
utdanning skal kvalifisere til oppgaver i arbeidslivet. I de siste 20 årene har det nemlig vært et
økende fokus på yrkerelevans. Dette har skapt et behov for at utdanningsinstitusjonene
undersøker hva som skjer med uteksaminerte kandidater etter endt studium. Denne
kandidatundersøkelsen er resultatet av et slikt ønske, og er rettet mot masterstudiet i
endringsledelse ved Universitetet i Stavanger.
Med utgangspunkt i et klart skille mellom foreskrevet og faktisk læringsutbytte, forsøkes det å
beskrive hva som konstituerer faget endringsledelse, og i hvilken grad dette faget blir brukt i
nåværende yrke. I tillegg til dette har undersøkelsen som mål å forklare hvilke faktorer som
bidrar til en økt bruksgrad, og videre å gi råd i UiS i forhold til hvordan studiet kan endres for
at bruksgraden kan økes.
Metodetilnærmingen er kvantitativ, og datainnsamlingen er basert på et delvis egenutviklet
spørreskjema. Undersøkelsen ble foretatt per post, og var rettet mot hele populasjonen. Av
131 kandidater så returnerte 70 respondenter skjemaet i utfylt stand.
Gjennomgangen viser at kandidatene opplever å ha fått et høyest læringsresultat i forhold til
kunnskaper og ferdigheter som er direkte knyttet til faget, og det er også denne delen av
læringsutbyttet som er mest relevant i nåværende stilling. 90 % av kandidatene har i den
forbindelse heltids- eller deltidsjobb, og at de fleste kandidatene har lederstillinger i større
virksomheter.
Av faktorer som bidrar til et økt læringsresultat, så ser studieprogrammets og undervisningens
tilpasning til studentgruppens behov ut til å være den viktigste. Yrkesrelevansen ser på sin
side ut til å øke med størrelsen på læringsresultatet fra masterstudiet i endringsledelse, samt
tidligere arbeidserfarings relevans i nåværende jobb.
Undersøkelsen konkluderer med at en rekke endringer bør gjøres på studiet, slik at
yrkesrelevansen kan økes. Dette innebærer å vurdere å sette opp arbeidserfaring som
opptakskriterium, å sikre en rød tråd gjennom studieplanene, å utvikle relevante
spesialiseringsløp, å øke den sosiale innsatsen til studentene, å prioritere praksisnær
undervisning, å iverksette miljøbyggende tiltak ovenfor lærere og studenter, og å styrke
samarbeidet med næringslivet. | en_US |