Hvilken rolle kan metaforer spille i en HMS-kulturutvikling?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/184556Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (SV-IMS) [1267]
Sammendrag
Sosialkonstruksjonismen vektlegger at mennesket ikke har mulighet for å erkjenne den
objektivt sanne virkeligheten, og at mening derfor skapes på en aktivt handlende måte i
samhandling med andre. Språket betraktes innenfor denne retningen som fundamentalt i
menneskets liv fordi hele vår forståelse av virkeligheten skapes, formes og påvirkes av det.
Også teoretikere innen organisasjonsteori blir mer og mer bevisste på den betydning språket
har i å forme organisatorisk virkelighet, blant annet innenfor retningen Appreciative Inquiry.
Ifølge Edgar Scheins organisasjonskulturmodell utgjør artefaktene i en organisasjon det
øverste av tre kulturelle nivå. Dette er synlige og hørlige uttrykk for en organisasjons verdier,
atferdsnormer og grunnleggende antakelser. Språket utgjør én slik artefakt, og da mer
spesifikt også metaforer. Språket vårt er spekket med metaforer, hvorav de fleste brukes
ubevisst. Flere teoretikere mener sågar at metaforen er språkets grunnleggende form. Lakoff
og Johnson hevder i sin nå klassiske bok, ”Metaphors we live by”, at metaforisk tenkning
preger våre liv på utallige måter, og gir orden, struktur og retning til våre tanker, erfaringer og
handlinger. Å se på hvilken rolle metaforer kan spille i organisasjonskulturen, og i utviklingen
av denne, er dermed både aktuelt og nyttig. Endring og utvikling av organisasjonskultur
krever nemlig endring også i språket. Å konsentrere studien om en så sentral del av språket
som metaforen faktisk utgjør, kan dermed gi verdifull innsikt. Studiens problemstilling er som
følger: ”Hvilken rolle kan metaforer spille i HMS-kulturutvikling?”
For å granske og illustrere metaforens betydning, har denne studien brukt organisasjon O som
utgangspunkt. Her har det i løpet av de to siste årene blitt implementert et HMSkulturutviklingsprosjekt
hvor tre metaforer står sentralt. Disse var ikke ment som metaforer av
utarbeiderne av prosjektet, men jamfør denne studiens definisjon på metaforer, kan de
betraktes som sådan: En metafor er en måte å tenke på der en søker å beskrive eller forstå et
område av virkeligheten i lys av et annet. De tre metaforene, ”Everybody needs somebody”,
”collaborative community” og Pentagonmodellen, er altså sentrale i formidlingen av
budskapet i HMS-kulturprosjektet i organisasjon O. Dette budskapet er kort oppsummert
organisasjon Os visjon om å bli en samarbeidskultur der ideene om helhetlig tenkning og
gjensidig avhengighet står sentralt. Denne visjonen bygger igjen på en grundig
kartleggingsprosess i forkant av HMS-kulturprosjektet hvor målet var å finne organisasjon Os
styrker, for så å bygge videre på disse. Selv om det fra organisasjon Os side ikke var
intensjonen, samsvarer denne tilnærmingen til organisasjonsutvikling på flere måter med
retningen Appreciative Inquiry. Målet med studien er å undersøke hvilken effekt disse tre
metaforene kan ha i organisasjon O.
Det ble gjennomført kvalitative intervju av til sammen trettito ansatte i organisasjon O, samt
én ekstern informant fra et forskningsinstitutt innleid i organisasjonen. Tretti av disse er
definert som mottakere av HMS-kulturprosjektet, mens de resterende tre står bak utviklingen
og implementeringen av det. Det er tatt sikte på å intervjue et bredest mulig utvalg ansatte,
som ut fra sammensetning gir et mest mulig representativt bilde av organisasjon O. Dette med
tanke på faktorene kjønn, alder, nasjonalitet, avdeling og organisatorisk posisjon. I tillegg ble
noen av informantene strategisk utvalgt ut fra hvem de samarbeider mest med for å se om
dette kunne gi samsvar i holdningene til metaforene. Intervjuene med utarbeiderne av HMSkulturprosjektet
skulle gi svar på hva tanken bak og målsetningen med HMS-kulturprosjektet
generelt, og metaforene især, var. Intervjuene med mottakerne ble på sin side utført med det
mål for øyet å finne ut hvordan de tre metaforene ble mottatt, fortrinnsvis både tanke- og
følelsesmessig.
Intervjuene avdekket relativt stort samsvar i hvordan de ansatte forsto metaforene. Dette
tilsvarte også i stor grad det budskapet utarbeiderne av HMS-kulturprosjektet ønsket å
formidle gjennom blant annet metaforene. Assosiasjonene de fikk varierte noe mer, spesielt til
”Everybody needs somebody”. De største sprikene viste seg imidlertid å være mellom
hvordan de ansatte opplevde metaforene. De fleste informantene uttrykker begeistring overfor
”Everybody needs somebody”, og ingen formidler negative følelser overfor begrepet. Om lag
halvparten av informantene forteller at de liker uttrykket ”collaborative community”, spesielt
etter at de har jobbet litt med å forstå det. Her er det samtidig noen få som sier at de ikke liker
begrepet. Når det gjelder Pentagonmodellen, sier flere informanter ettertrykkelig at de ikke
liker denne fordi den er for komplisert og lite selvforklarende. Ingen av variablene som
informantene var utvalgt ut fra viste noen sammenheng med hvordan metaforene ble forstått
eller opplevd. Den eneste faktoren som antydet fellestrekk i svarene, var hvor mye
informanten hadde vært eksponert for de ulike metaforene.
Når det gjelder hvilken rolle metaforene kan vise seg å ha eller få i organisasjon O, blir dette
først og fremst spekulasjoner på grunnlag av omfattende teoristudier om metaforer. Som vist
framhever flere teoretikere metaforens potensial i den aktive konstruksjonen av organisatorisk
verden. Imidlertid er sågar den moderne metaforteoriens fedre, Lakoff og Johnson, klare på at
årsakssammenhengen mellom våre metaforer og våre handlinger verken er absolutte eller
entydige. Tatt dette i betraktning, samt det faktum at HMS-kulturprosjektet i organisasjon O
ble oppstartet først for to år siden, er usikkerhetsmomentene mange og omfattende. Likevel
kan funn fra caset, på bakgrunn av teori, antyde mulige konsekvenser av metaforene. Flere
forhold peker i retning av at metaforene og budskapet i dem i organisasjon O kan fungere
både som narrativ og visjon. Tilnærmingen i HMS-kulturprosjektet ble valgt på grunnlag av
funnene i den initielle kartleggingsprosessen. Tanken var at organisasjon Os allerede
eksisterende karakteristika gjennom prosjektet skulle styrkes og videreutvikles. De ble på den
måten både et narrativ, eller en historie om hvem organisasjon O er, og en visjon; hvor
organisasjonen vil.
Samtidig demonstrerer metaforteori hvilken effekt metaforer generelt kan ha på vår tenkning,
vår opplevelse og forståelse av verden. Drøftingsdelen i studien viser flere mulige
konsekvenser av metaforer generelt, forsøkt illustrert gjennom caset. Tradisjonelt var
metaforer tenkt å fungere utelukkende estetisk. Dette er riktignok én av metaforens
funksjoner, men i dag ansett å være langt ifra den eneste. Ulike teoretikere framhever
metaforens potensielle rolle som argumentativ og generativ, virkelighetsorganiserende,
følelsesstimulerende, pedagogisk og endringsskapende. Alle disse mulige effektene bygger
opp om den grunnleggende påstanden om metaforer som fundamentale for vår
virkelighetsforståelse og – opplevelse. Funnene i caset kan på ingen måte bevise denne
effekten av de tre beskrevne metaforene. Det kan likevel uten problem argumenteres for at
disse metaforeffektene kan spille en rolle i organisasjon O. Med det sosialkonstruksjonistiske
perspektivet som grunnlag er dette også en rimelig påstand.
Beskrivelse
Masteroppgave i Risk management and societal safety