Er kvinnelige ledere mer foretrukket enn mannlige?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/184768Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (SV-IMS) [1384]
Sammendrag
Utviklingen de siste 20-30 årene viser til en gradvis utvisking og svekkelse av de
stereotypiske og tradisjonelle kjønnsrollene, hvor kvinnene var hjemme med barn og tok
seg av husarbeid og hvor mannen stod som primærforsørger.
Økt likestilling mellom kjønnene har åpnet for en større yrkesdeltakelse blant kvinner enn
tidligere, selv om det fortsatt er en majoritet som arbeider deltid. De tradisjonelle
kjønnsrollene er blitt betydelig svekket de siste generasjonene og menn tar mer ansvar i
hjemmet og for barn. Fortsatt tar likevel kvinner hovedansvaret - i de fleste familier - for
husarbeid og barn. Mye av fremgangen kan sees i sammenheng med utviklingen av det
moderne samfunnet og myndighetenes innføring av likestillingsloven, samt økt
pappapermisjon og kjønnskvotering i offentlig og privat sektor.
Med en større likestilling mellom kjønnene er det naturlig, og nærmest forventet, at
kvinner utgjør en lik andel som menn i organisasjoner og i lederstillinger. Slik er det i
midlertidig ikke. Kvinner har fått en høyere representasjon i de fleste yrkesgrupper, til
tross for at de fortsatt i høy grad prioriterer omsorgsyrket, men mangler fortsatt en relativ
representasjonen på ledernivå i organisasjoner. Kvinner utgjør fortsatt, til tross for en
vedvarende økning av kvinner med høyere utdannelse innen økonomi, juss og
samfunnsvitenskaplige fag, kun 5 prosent av alle toppledere i Norge og er i minoritet innen
det administrative ledelsesnivået. På operativt nivå og innen omsorgsyrker er
representasjonen noe høyere.
Studien belyser emner for hva som kan oppleves som hindringer for kvinner i å innta
lederstillinger og hvilke bakenforliggende faktorer som bidrar til at de selv ikke ønsker
eller hindrer dem i å inneha høyere representasjon på ledernivå.
Jeg stiller i oppgaven to spørsmål når kvinner først er kommet til lederstillinger: 1)
hvordan blir de vurdert av sine underordnede og 2) blir de vurdert annerledes enn mannlige
ledere i samme organisasjon? Dette er blitt undersøkt gjennom å benytte et eksisterende
datasett fra StatoilHydro hvor variabler som har nære assosiasjoner med lederstil,
lederadferd og personlige trekk er blitt vurdert av et utvalg respondenter. Gjennom å
anvende forskjellige metodiske analyser er disse variablene blitt undersøkt for å finne ut
om det eksisterer forskjeller i tilbakemeldingene og vurderingene av kvinnelige og
mannlige som ansatte.
Beskrivelse
Master's thesis in Change management