| dc.description.abstract | Formålet med denne masteravhandlingen har vært å undersøke hvordan oljebedrifter bidrar til tilrettelegging for offshoreansatte, og for deres familie. De offshoreansatte arbeider innenfor en krevende arbeidstidsordning, som har vist seg å kunne ha negative effekter både på helse og sosialt liv. Det var derfor ønskelig å se hva bedriftene, ved HR- og HMS-funksjonene, gjør for å forebygge disse effektene, eller for å redusere dem, dersom de oppstår.
Målet har i den sammenheng vært å gi en mest mulig helhetlig beskrivelse av hvilke tiltak som finnes i bedriftene, og hvem disse eventuelt er rettet mot. Videre var det ønskelig å undersøke hvordan HR og HMS som støttefunksjoner forholder seg til de ulike formene for utfordringer som kan oppstå for offshoreansatte, og hvilket ansvar de tenker at de har for å tilrettelegge i forhold til disse. Til sist var hensikten å undersøke om det var forskjell mellom det som de HR- og HMS-ansatte la frem som tiltak, og det som et utvalg offshoreansatte og deres partnere, opplevde som tilbudte tiltak.
Metoden som er brukt i denne studien er kvalitativ, og er av eksplorerende art. Datainnsamlingen er gjort ved seks semi-strukturerte dybdeintervju, med totalt åtte HR- og HMS-informanter fra tre ulike bedrifter. I tillegg er det brukt sekundærdata i form av ti ferdig transkriberte intervju, med fem offshoreansatte og deres partnere. Kvalitativ metode ble vurdert som mest passende for å få frem relevante erfaringer og meninger om temaet.
Resultatene fra studien viser at det finnes både forebyggende og behovsrettede tiltak som har til hensikt å minske negative effekter av den krevende arbeidstidsordningen offshore. De fleste tiltakene er imidlertid rettet mot de offshoreansatte selv, for det meste i arbeidssituasjonen. Det finnes få tiltak som også innebærer partner og familie – især forebyggende. Det kan også se ut til at bedriftene praktiserer en “åpen-dør-politikk”, spesielt ved utfordringer som inkluderer familie. Dette innebærer at de offshoreansatte kan få hjelp ved behov dersom de spør, men at det ser ut til å være mangel på systematisk bedriftspolitikk på området. Videre viser resultatene at de fleste informantene syns at det er arbeidstakerens eget ansvar å ta vare på seg selv i friperioden, og at ingen tvinger dem til å fortsette i jobben dersom det er krevende for hjemmesituasjonen. Bedriftene sier allikevel de er behjelpelig med tilpasning eller omplassering dersom situasjonen tilsier at det er nødvendig. Studiens resultater viser også at det kan sies å være et gap mellom det tilbudet HR og HMS sier at eksisterer, og det de offshoreansatte og deres partnere sier at de opplever. | no_NO |
