Polititets responstid - en studie om hvor fort politiet i Norge kommer til unnsetning når befolkningen har behov

Abstract

Det har de to siste årene vært et stadig økende fokus på politiets responstid og det faktum at det ikke er etablert noen krav til responstid. Responstiden omtales jevnlig i media og i forbindelse med foreslåtte endringer i politiets organisering og struktur er responstiden et av de dimensjonerende elementene som trekkes frem. Politiet utredet i 2008 forholdene knyttet til responstiden og anbefalte ut ifra vurderingene som ble foretatt da at responstid ikke er egent som et mål for polititjenesten. 22. juli-kommisjonen la fram helt andre vurderinger og gav klare råd om at politiet bør etablere tydelige mål for responstiden. Det ble påpekt at politiet har mange mål, men svært får for den operative delen av virksomheten. Dette dannet grunnlaget for problemstilling: «Hvilken sammenheng er det mellom responstiden og egenskaper ved politidistriktene?» Studiene benyttet tre forskningsspørsmål med utgangpunkt i en rekke antakelser og påstander knyttet til responstid for å belyse problemstillingen. 1. Det første forskningsspørsmålet handlet om forskjeller i geografi og bosetning. Store landområder og spredt bosetning fremstår som naturlige elementer som påvirker responstiden. 2. Det andre forskningsspørsmålet handlet om hvor store menneskelige ressurser det enkelte politidistrikt rår over og om det er sammenheng med responstiden. 3. Det siste forskningsspørsmålet handlet om variasjoner i oppdragsbelastningen og om dette har en sammenheng med responstiden Studien viser at det er sammenheng mellom areal av landområder og areal av tettsted og responstiden. Samtidig viser studien en veldig svak sammenheng mellom antall politistillinger og responstiden. Det siste forskningsspørsmålet viste at det er liten sammenheng mellom variasjonene i oppdragsfrekvensen og responstiden. Det ble derimot påvist at frekvensvariasjon medfører betydelig kortere innsats fra politienheten i de tilfeller hvor alvorligheten ikke er vurdert til å være høy. Analyseresultatene ble tolket i et instrumentelt syn på organisasjonsledelse. Funnene ble vurdert opp mot hvordan responstiden, og endring av denne vil fungere som bakenforliggende faktorer for godheten av politirespons som en barriere mot uønskede hendelser.