dc.contributor.author | Verdal, Anne | |
dc.date.accessioned | 2012-03-02T13:27:06Z | |
dc.date.available | 2012-03-02T13:27:06Z | |
dc.date.issued | 2011 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/184995 | |
dc.description | Master's thesis in Social work | no_NO |
dc.description.abstract | Vernepleie representerer en av Norges minste og yngste profesjoner og har sitt utspring i behovet for kvalifisert personell i omsorgen for utviklingshemmede. Vernepleierutdanningen startet formelt i 1963 og er i dag en 3-årig helse – og sosialarbeiderutdanning på høgskolenivå rettet mot tjenesteyting for personer med ulike funksjonsvansker. Utdanningen fører fram til offentlig autorisasjon som vernepleier. Det finnes i dag ca. 12 500 vernepleiere i Norge og etterspørselen på arbeidsmarkedet er økende. Dette tyder på at vernepleierne representerer en ønsket ressurs og at profesjonens kompetanse er verdifull.
Når det i dag stilles økende krav til velferdsprofesjonenes evne til å tilpasse seg nye reformer og endringer i velferdsordningenes siktemål og innretting, utgjør rammene for tjenesteyters kompetanse en vesentlig betingelse for at både mottakere av tjenestene, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og samfunnet for øvrig skal oppleve trygghet og stabilitet i et tjenestetilbud. Høsten 2011 vil det legges frem en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene, med mål om å etablere en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for framtidas helse- og sosialutdanninger. Å gjøre rede for, og definere, hvilke rammer utdannings- og forskningsmiljøene legger til grunn for sitt organisatoriske, faglige og pedagogiske endrings- og utviklingsarbeid utgjør et sentralt punkt i dette meldingsarbeidet. Behovet for å tydeliggjøre hva som er kjernen i vernepleierens kompetanse representerer således en dagsaktuell utfordring og vil være en forutsetning for å sikre kvalifisert bistand i tråd med brukernes behov.
I denne oppgaven skal jeg belyse de retningsgivende føringer som ligger til grunn for vernepleieprofesjonens samfunnsmandat, slik de fremstår gjennom den nasjonale rammeplanens (2005) velferdspolitiske preferanser for sentrale verdier og kompetanse i yrkesutøvelsen. Med grunnlag i rammeplanens krav til vernepleieprofesjonens kompetanse vil rammebetingelsene for vernepleierens mandat drøftes i lys av velferdsstatlige, ideologiske føringer knyttet til de målgrupper og det arbeidsfelt vernepleieprofesjonen forventes å ivareta. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | University og Stavanger, Norway | no_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IS/2011; | |
dc.subject | rammeplan | no_NO |
dc.subject | samfunnsmandat | no_NO |
dc.subject | velferdsprofesjon | no_NO |
dc.subject | ideologi | no_NO |
dc.subject | utviklingshemming | no_NO |
dc.subject | menneskeverd | no_NO |
dc.title | Vernepleieprofesjonens samfunnsmandat : ideologi, fag og ambivalens | no_NO |
dc.type | Master thesis | no_NO |
dc.source.pagenumber | 73 | no_NO |