Historiebruk i Geert Maks bok Europa. En reise gjennom det 20.århundret

Abstract

Jeg finner i undersøkelsen av historiebruk i Maks bok at historien og folks minnefortellinger brukes for å forankre EU som en fredsbevarende struktur og som et kulturelt fellesskap – og et demokratisk prosjekt. I denne tolkningen har Maks bilde av eller forestilling om Europa en eksistensiell funksjon. Denne funksjonen korresponderer til Maks historiebevissthet. Historiebruk i Maks bok er derfor nært knyttet til Europa i betydningen Den europeiske union og dens fremtid: Historien om og minnene fra det katastrofale 20. århundret vil underbygge unionen som fredsbevarer i Europa. I dette lyset kan Maks historiebruk også sees som et slags forhandlingskort: Han forhandler om Europas framtid ved å ta i bruk historien og appellere til historiens betydning for europeisk identitet. I denne tolkningen mener jeg Maks historiebruk kan ha en instrumentell funksjon. Fortellingen kan brukes til å søke å overbevise folk til å slutte opp om EU.