| dc.description.abstract | I dagens samfunn er barnehagene en viktig del av barns oppvekstmiljø. Internasjonal og nasjonal forskning har vist at det vil ha positiv effekt på læring og videre utvikling dersom det tilbudet barna mottar før skolestart er av god kvalitet. Barns språklige og sosial kompetanse er viktig for at barna skal klare seg bra videre i livet. Her legges grunnlaget for videre utvikling, for samarbeid og vennskap. Det språklige fundamentet som legges i småbarnsalder er av vesentlig betydning for barns sosiale mestring, og for deres senere læring i skolen (Stm.nr.16, 2006). Formålet i denne studien blir å se på hvilke muligheter førskolelærerne har til å fange opp barns språklige og sosiale kompetanse gjennom bruk av virkemidler som her er begrenset til systematiske observasjonsmateriell og metoder. Det er lagt vekt på muligheter innenfor fire kategorier: Observasjonsmateriell som brukes i barnehagen, Organisering, Samarbeid og Faglig kompetanse. Formål innenfor hver kategori er spesifisert i oppgaven. Problemstillingen for oppgaven er følgende: Hvilke muligheter og virkemidler har førskolelæreren for å fange opp barns språklige og sosiale kompetanse? Med utgangspunkt i studiens problemstilling og formål er det gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse av åtte pedagogiske ledere i åtte barnehager, hvor fire av disse bruker observasjonsmateriellet ALLE MED på alle barna. Resultatene fra intervjuene presenteres i kapittel 4 og drøftes opp mot teori i kapittel 5. Teoretisk rammeverk for oppgaven er systemteori. I barnehagen vil det å drive med observasjonsarbeid på en kvalitativ god måte ikke bare være avhengig av personen som gjennomfører observasjonene. Miljøet eller systemet som danner rammene rundt observasjonsarbeidet vil være en viktig faktor for å sikre kvaliteten i arbeidet. Ved å ta utgangspunkt i systemteori vil det gi en forståelse for hvordan ulike deler i systemet påvirker det arbeidet og de personene som er en del av dette systemet. Videre vil organisasjonsteori og teori om observasjon stå sentralt. Resultatene viser at måten observasjonsmateriellene blir innført på har en sammenheng med målsettingene. Videre viser det seg at målsettingene til informantene som bruker ALLE MED best samsvarer med teorien om hva hensikten med å bruke observasjon bør være (Askland, 2006; Gjøsund & Huseby, 2000; Arvidsson, 1977; Løkken & Søbstad, 1999).
Gjennom teori er det belyst at organisering av observasonsarbeidet må inneholde punkter for både forberdelse, gjennomføring og etterarbeid slik at kvaliteten sikres og man får mest mulig igjen for det arbeidet en legger ned i observasjonene (Gjøsund & Huseby, 2000; Løkken & Søbstad, 1999; Askland, 2006). Resultatene i kategorien organisering viser at det legges vekt på selve gjennomføringen og utfylling av skjema, arbeidsfordeling og når man skal bruke tid på observasonsarbeidet. Samarbeidet innad i personalet er alle informantene fornøyd med, men nytteverdien av de observasjonen som gjennomføres er forskjellig. Resultatene viser at ALLE MED er det observsjonsmateriellet som har størst betydning for det pedagogiske opplegget det legges til rette for i barnegruppen, samtidig som det er en hjelp i å se hva det enkelte barn mestrer. Resultatene viser videre at observasjonsarbeidet hos alle har en sterk sammenheng med foreldresamarbeidet og at observasjoner og utfylling av skjema legges i forkant av foreldresamtalene høst og vår. I samarbeid med andre instanser, da særlig PPT er det TRAS som som blir nevnt av informantene som viktig. I kategorien faglig kompetanse viser resultatene at alle informantene føler de trenger mer kompetanse på språk og dette bekreftes også i andre studier (Espenakk et al., 2003; Evenrud & Thordardottir, 2007; Strand, 2007; Rygh & Immerstein, 2007). Førskolelærerutdanningen gir et faglig grunnlag på språklig og sosial kompetanse, men de fleste savner en sterkere knytting til bruk av kunnskapen i praksis. Flere av informantene har ikke fått nok opplæring i bruk av observasjonsmateriellet som de bruker, og 6 av de 8 barnehagene har ikke systematisk veiledning eller internopplæring. For å kunne gjennomføre gode observasjoner var det tre ting som gikk igjen i svarene til informantene. En må ha et observasjonsmateriell å bruke, det må være tid nok til arbeidet og en må ha den nødvendige kunnskapen og kompetansen som trengs for å gjennomføre observasjonene og bruke observasjonsmateriellene. Som helhet viser det seg at både innføring, målsetting, organisering, samarbeid og faglig kompetanse påvirker hverandre i observasjonsarbeidet, og hvilke muligheter førskolelærene har for å fange opp barns språklige og sosiale kompetanse. Hvor hver del er viktig i seg selv og for helheten, de kan altså ses på som både produkt og årsak (Flaa, Hofoss, Holmer-Hoven, Medhus, & Rønning, 1995). Dette viser også hvor mye av forutsetningene for å drive et godt observasjonsarbeid som ligger i organisasjonen og at kunnskap om dette blir veldig viktig. | en |
