Når frustrasjonen tar over læringen: evnerike elever med atferdsvansker - et foreldreperspektiv på hvorfor konflikter oppstår i møtet med skolehverdagen

Abstract

Behovet for kompetanse om og forståelse for evnerike elever som har atferdsvansker er stort blant skoler og lærere. Denne kvalitative studien har som formål å avdekke forhold som utløser ulike atferdsvansker for evnerike elever i skolehverdagen. Dette er elever som er en utfordring både for skolen, familien og barnet selv i møte med omverden. Teorien gir en innføring i hva som karakteriserer evnerike barn og unge, og hva som kjennetegner et optimalt læringsmiljø for individuell tilpasning. Videre utdypes ulike faktorer som påvirker læring og utvikling for en evnerik elev, samt utløsende faktorer for ulike atferdsvansker. Forskningsstudien baseres på intervjuer med seks mødre til evnerike barn med atferdsvansker, fem gutter og to jenter i alderen 7 til 13 1/2 år bosatt på forskjellige steder i landet. Undersøkelsen bygger på faglige, emosjonelle, sosiale og relasjonelle perspektiv. Studien bekrefter at årsakene til atferdsvanskene er sammensatte på bakgrunn av personlige trekk som kjennetegner evnerike barn og unge, og mangel på tilrettelegging i læringsmiljøet. Evnerike elever med atferdsvansker er især komplekse jenter og gutter som trenger å bli ivaretatt individuelt. Det samme gjelder familiene til disse evnerike barna. Et nært og positivt samarbeid mellom hjemmet og skolen er en forutsetning for å få til en tilpasset individuell opplæring for evnerike elever som sliter med ulike atferdsvansker. Kunnskaper om det enkelte evnerike barnets intellektuelle evner og interesser, andre særtrekk som asynkron utvikling og sårbart følelsesregister og den sosiale kompetansen danner utgangspunkt for å få til et godt samarbeid om barnets utvikling. Læreren har en avgjørende betydning for hvordan den evnerike eleven med atferdsvansker håndterer skolehverdagen. En positiv lærer-elev relasjon fra første skoledag i form av forståelse, innsikt i den enkelte elevens evner og forutsetninger slik at undervisningplaner- og metoder kan tilpasses den evnerike eleven, hindrer utvikling av atferdsvansker. I motsatt situasjon viser det seg at de evnerike barna som ikke blir stimulerte i skolehverdagen ut i fra sine behov kjeder seg, blir frustrerte, sinte, utagerende og er urolige i timene. De motsetter seg skolearbeidet og lekser, nekter å gjøre som læreren sier, og noen utvikler til slutt vegring mot skolen. Rettferdighetssansen er sterk, det samme er behovet for forutsigbarhet og trygghet. Reaksjonene kan være kraftige dersom andre i miljøet ikke følger opp. Blant jevnaldrende barn og unge er utfordringen å tilrettelegge for et sosialt miljø i skolen som fremhever styrker og svakheter til hele elevgruppen slik at den evnerike eleven lærer seg å forstå andre og selv bli forstått.