dc.contributor.author | Østebø, Jostein | |
dc.date.accessioned | 2014-09-17T13:40:15Z | |
dc.date.available | 2014-09-17T13:40:15Z | |
dc.date.issued | 2014-06-12 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/220301 | |
dc.description | Master's thesis in Finance | nb_NO |
dc.description.abstract | Med bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning ”Forenkling og modernisering av aksjeloven” fra 2011 har det blitt gjennomført flere endringer i aksjeloven som påvirker utdelingsadgangen. Den viktigste er lov om endring i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) av 14.06.2013 nr. 40 hvor utbytteparagrafen ble endret.
Endringene ble gjort med et ønske om å gjøre reglene enklere og mer fleksible for å blant annet hindre uhensiktsmessig innlåsing av kapital. På egenkapitalsiden reduserte man kravet til minste aksjekapital og man fjernet overkursfondet. Det ble også gjennomført en vesentlig omforming av utbytteparagrafen. Her endret man ordlyden på utgangspunktet, men uten at dette skulle medføre noen realitetsendring. Fradraget for forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel ble fjernet. Det samme ble fradraget for udekket underskudd og fradraget for avsetning til bundne fond og vedtektsfestede avtaler. Også kravet til minimum 10 % egenkapital og definisjonen på selskapets frie egenkapital ble fjernet. Forsiktighetsvurderingen ble erstattet med en henvisning til forsvarlighetsvurderingen, som for øvrig også ble endret til å inneholde et krav om forsvarlig likviditet.
Endringene har medført at man har gått fra en utbytteregel basert på formelle skranker og tekniske beregninger, til en utbytteregel basert på skjønnsmessige vurderinger gjennom forsvarlighetsvurderingen. Endringene har absolutt medført en større fleksibilitet, men det er heller tvilsomt om endringene kan sies å være forenklinger. Endringene har medført at den totale summen av utbytte som aksjeselskaper har mulighet til å ta ut har økt. Det er allikevel lite sannsynlig at denne muligheten vil bli benyttet i særlig stor grad. Man vil nok heller se en omfordeling av utbytte hvor noen selskaper deler ut mer, mens andre selskaper blir mer begrenset og deler ut mindre.
Endringene har ikke medført noen nevneverdig konsekvens for hverken kreditorhensynet eller for andre disposisjoner som behøver fri egenkapital. Endringene har derimot medført at styret i selskapene har fått et mye større ansvar for at utdeling av utbytte er lovlig. Dette gjør at kravet til økonomisk og juridisk kompetanse i styret har økt, og at det sannsynligvis vil være lettere å vinne frem med et erstatningskrav mot styremedlemmene. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-HH/2014; | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | økonomi | nb_NO |
dc.subject | administrasjon | nb_NO |
dc.subject | anvendt finans | nb_NO |
dc.subject | selskapsrett | nb_NO |
dc.subject | utbytte | nb_NO |
dc.title | Endringen av aksjeloven § 8-1 (utbytteparagrafen) | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212 | nb_NO |