| dc.description.abstract | Sammendrag
Kravet om kontinuerlig og systematisk læring og forbedring i virksomheter kom med Internkontrollforskriften i 1996. Kravet gjelder alle virksomheter, både private og offentlige, og omfatter også sikkerhet og sikkerhetsforståelse i samfunnet generelt og for den enkelte virksomhet. Utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser skal gjenspeile den aktuelle virksomhets eller samfunnets satsingsområder. For et brannvesen vil en slik analyse være grunnleggende for å kunne si noe om hvor innsatsen skal prioriteres også når det gjelder forberedende aktiviteter som øvelser.
Brannvesenet er pålagt en viss øvelsesfrekvens på enkelte fagområder, men øver i tillegg på områder og hendelser som erfaringsvis er definert som aktuelle risikoområder lokalt. Utgangspunktet for oppgaven var å se på hvordan øvelsene førte til endringer i praksis og erfaringsoverføring mellom de ulike vaktlagene. Rogaland brann og redning IKS (Interkommunale samarbeid) er et av landets største brannvesen. Forventningen var at virksomheten med sin strukturerte øvelsesplan ville ha fokus på evaluering av hver enkelt øvelse som så ble lagt til grunn for en kontinuerlig læringsprosess og videre prioritering av øvelsesområder.
Med utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiv ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer med personer med ulike funksjoner i Rogaland brann og redning IKS, i tillegg til å få være observatør under en øvelse. Intervjuene viste at brannvesenet har gode systemer for planlegging og gjennomføring av øvelser. Etterarbeidet med evaluering og implementering av ny læring forgår både formelt og uformelt, men empiriske funn viser også at virksomheten har et forbedringspotensial på dette området. Dette gjelder særlig fokus på implementering av ny erfaring etter øvelsene. Ønsket fra ledelsen er at læringen kan være mer styrt enn i dag. Det vil si at virksomheten skal ha mulighet til større kontroll over læringen, slik at den kan føre til en felles økt kompetanse. Slik øvelse foregår i dag, øker læringen for det enkelte vaktlag, men det blir mer tilfeldig om denne læringen kommer videre i organisasjonen og om den fører til endringer.
Noe erfaringsoverføring skjer, det er innarbeidet nye rutiner for å styrke slik læring. Funnene viser at øvelsene som er lagt inn i årshjulet i stor grad gjennomføres for å vedlikeholde kompetanse, for å forbedre det som blir gjort og også for å lære om nye tema. Erfaringene fra hvert enkelt vaktlag etter øvelsene, blir i mindre grad videreført til andre vaktlag eller andre brigader. | nb_NO |
