Et hav av elektronikk: en studie av hvilken påvirkning informasjons- og kommunikasjonsteknologi har på sikkerheten til fritidsbåtbrukere

Abstract

Studien omhandler informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) som anvendes i det maritime friluftslivet. Studien retter søkelyset mot hvilken påvirkning IKT kan ha på sikkerheten til fritidsbåtbrukere. For å kunne svare på problemstillingen har studien hatt fokus på å først beskrive hvordan IKT har blitt en del av den norske fritidsbåtflåten. Deretter er det blitt utforsket hvilke muligheter og utfordringer bruken av IKT har på sikkerheten til fritidsbåtbrukere. Teorigrunnlaget består av to perspektiver. Et systemperspektiv som tar for seg teori om det teknologiske systemet, sårbarhet, menneskelige ulykker og et forsvar i dybden. Dette har bidratt til å belyse samspillet mellom teknologi og aktører i et maritimt friluftsliv. Videre har teoriene bidratt til å utforske positive og negative effekter som IKT kan ha på sikkerheten til fritidsbåtbrukere. Et aktørperspektiv tar for seg teori om risikopersepsjon og risikokompensasjon. Teoriene benyttes for å forklare hvordan IKT som sikkerhetstiltak kan resultere i at brukernes atferd generer risiko. Studien baserer seg på en trianguleringsmetode for å svare på problemstillingen. Kvalitative intervju ble foretatt av 10 informanter. Informantene gav beskrivelser og opplevelser med bruken av IKT. Det ble også foretatt en spørreundersøkelse med 334 respondenter. Ulike forhold kan svekke studiens relabilitet og validitet som blant annet få informanter, forskerens rolle og skjevheter i utvalget. Resultatene i oppgaven tyder på at IKT-verktøy kan betraktes som sikkerhetstiltak som skal bidra til å effektivisere oppgavene; Informasjon, kommunikasjon, navigasjon og varsling. Videre viser resultatene at IKT kan ha bidratt til å effektivisere sjøbasert søk- og redningsarbeid, noe som anses som positiv virkning på sikkerheten. På en annen side viser også resultatene at det foreligger en del utfordringer ved anvendelse av IKT. Det konkluderes med at bruken av IKT-verktøy i det maritime friluftslivet kan øke sikkerheten, men også genere nye risikoforhold. Hvor sikkert oppgavene løses handler om aktørenes ferdigheter og intensjon. På en annen side kan IKT påvirke aktørenes persepsjon og trigge til falsk trygghetsfølelse. Det kan antas at det beste er å bruke IKT sammen med tradisjonelle brukskunnskaper som sjøvett, papirkart og kompass for for å overholde intensjonen om sikkerhet i det maritime friluftslivet.