| dc.description.abstract | Det å koordinere ulike typer tjenester i det kommunale tjenesteapparatet, slik at disse oppleves som helhetlige av bruker, byr på utfordringer. I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 2012, står det at tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med andre etater ved behov. Koordinerende enhet skal bidra til å sikre at brukere med behov for sosial, psykososial, medisinsk habilitering eller rehabilitering får helhetlige tilbud. For å få dette til i praksis, får disse brukerne opprettet en koordinator, dette ligger innenfor koordinerende enhets ansvarsområde i alle kommuner. Time kommune utarbeidet «Plan for rehabilitering, 2012-2015» der mange av utfordringene og tiltakene for perioden innen rehabiliteringsområdet er skissert. Kommunen har og en politisk vedtatt «Innovasjonsstrategi» som viser hvordan kommunen ønsker å arbeide med innovasjon. En undersøkelse gjort av Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane i 2015, viser at ikke alle brukere får et individuelt tilpasset habiliterings eller rehabiliteringstilbud. Basert på nyere undersøkelser og egne erfaringer opplever jeg at fagfeltet rehabilitering og habilitering og samordning av tjenester, byr på store utfordringer for kommunene, til tross for at kommuner ble pålagt å etablere koordinerende enhet i 2001. Det er gått lang tid, uten at det nødvendigvis skjer de store endringene i kommunene på dette området. Denne undersøkelsen ser på tiden etter et innovasjonsprosjekt i koordinerende enhet i Time kommune, for å se på om resultatene etter dette blir implementert i organisasjonen, og om en klarer å dra nytte av disse i daglig praksis med tanke på bedre samordnede tjenester til bruker. Resultatene etter innovasjonsprosjektet var en endret organisering av koordinerende enhet fra miljøtjenesten til stab kommunalsjef for omsorg høst 2014, nytt mandat for koordinerende enhet og et tverrfaglig team, nye rutiner for koordinator og individuell plan og en 50% stillingsressurs for brukere med svært sammensatte behov i overgangen ungdom til voksen. Problemstillingen er: Hvordan har nye tiltak utviklet i koordinerende enhet påvirket koordinatorenes rolle, tverrfaglig samarbeid og samordningen overfor brukerne? Data er blitt innhentet fra koordinatorer i Time kommune. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming, der jeg ønsket koordinatorenes opplevelser av rolle, tverrfaglig samarbeid og samordning, for å se på om nye tiltak blir implementert og tatt i bruk. Det er hentet inn data i form av skriftlige svar på en intervjuguide. Empirien har så blitt analysert opp mot tre forskjellige perspektiv på organisasjon og ledelse, med den hensikt å finne ut mer om hvilke faktorer som kan tenkes å forklare funnene for å få en dypere forståelse for denne prosessen. Hovedfunn fra undersøkelsen viser at de nye tiltakene som er nye rutiner, 50% stilling i kompliserte saker, mandat for koordinerende enhet og tverrfaglig team og endret organisering av koordinerende enhet er lite kjent for koordinatorene. De spurte koordinatorene opplever ikke store endringer i forhold til rolle, tverrfaglig samarbeid og samordning av tjenester for bruker. De utrykker at de mangler informasjon, og ytrer samtidig et ønske om mer informasjon. Funn forteller at det er vanskelig å få implementert nye tiltak som går ut over daglig drift uten at det er avsatt ressurser til dette, og at det er mangel på tid til å få sette seg inn i nye rutiner etc. Mange av koordinatorene som har svart, opplever at Time kommune har en innovasjonskultur, det oppleves imidlertid en forskjell på de ulike kommunalområdene. To av de ti spurte koordinatorene opplever at tverrfaglig samarbeid har bedret seg internt, og tre opplever at samarbeidet med eksterne samarbeidsparter er bedret. Alle opplever utfordringer i forhold til utøvelsen av rollen som koordinator. Ved hjelp av ulike organisatoriske perspektiv har en prøvd å søke etter forklaringer til hvorfor det er slik. Undersøkelsen viser at alle de tre perspektivene i forhold til organisasjonen og ledelse, både det instrumentelle, kulturelle og myteperspektivet, kan brukes til å forklare og forstå situasjonen. Perspektivene har ulike forklaringsmåter, men i praksis opplever jeg at de komplementerer hverandre, og at en kan bruke deler av alle for å forstå caset, og hvordan ønsket endring og implementering ikke nødvendigvis alltid skjer som planlagt. Erfaringene fra studien viser at det på kort sikt bør jobbes mer aktivt med informasjon overfor koordinatorene, for å gjøre hensikten med innovasjonsprosjektet bedre kjent. Erfaringene viser imidlertid også at det er mer grunnleggende utfordringer forbundet med å få til et mer tverrfaglig og samordnet tilbud til brukere med sammensatte behov. Det har med kultur og rolleforståelse å gjøre, som ikke er så lett påvirkelig gjennom de tiltak som Time kommune hittil har iverksatt. En mulig tilnærming er å jobbe mer aktivt med tjenestedesign for på en tydelig måte beskrive hvordan berørte tjenester skal samarbeide overfor brukere med sammensatte behov. | nb_NO |
