Målstyring med kontinuerlig forbedring - Prosessbeskrivelse og identifisering av underliggende prinsipper i en LEAN kontekst

Abstract

Prestasjonsmåling og –ledelse, i denne oppgaven kalt målstyring, er et verktøy som benyttes for å sette fokus på hvordan organisasjoner presterer i sine verdiskapningsprosesser, og samtidig bidra til å belyse hva som burde forbedres i disse. Forbedringsarbeid, og spesielt kontinuerlig forbedring, er noe som står helt sentralt i LEAN-filosofien. De innledende forskningsspørsmålene stilt i denne studien søker å avdekke hvordan målstyring praktiseres sammen med prinsipper for kontinuerlig forbedring, og videre identifisere hvilke underliggende dimensjoner som ligger til grunn for implementeringen av et slikt system. Forskningsspørsmålene har blitt besvart gjennom cross- og within-case-analyse av kvalitative data generert fra intervjuer med syv ulike bedrifter som jobber med LEAN. Resultatene fra analysen fremmer et tredelt målkonsept bestående av 1) en kvalitativ målbeskrivelse, 2) tiltak eller aktiviteter som må iverksettes for å oppnå målet og til slutt 3) et kvantitativt element, en indikator, som er et bevis for å se om en er ”på riktig vei” i en prosess. Dette målkonseptet er en del av en kontinuerlig forbedringssyklus basert på blant annet hyppig oppfølging, visualisering, hypotesetesting og involvering av medarbeiderne som utfører arbeidet. Konseptet henger tett sammen med fem underliggende basisdimensjoner avdekket i studien: Kunnskap, indre motivasjon, oppmerksomhet, kundeverdi og strukturert problemløsning blir identifisert som grunnpilarer for implementering av et system med den hensikt å maksimere verdiskapningen i organisasjoner, ved å benytte seg av menneskelige ressurser på en måte som utvikler helheten gjennom individet. Det denne studien forhåpentligvis bidrar med, er altså en grunnleggende og generisk plattform som på fundamentalt vis integrerer målstyring med kontinuerlig forbedring i grensesnittet mellom menneske, produkt og prosess. Begrensninger som må påpekes, er et relativt lite utvalg, samt at konklusjonens bredde synes å måtte forankres i studier fra flere fagområder. Det vil dermed være en oppgave for fremtidige forskningsprosjekter å underbygge og foredle det fremlagte konseptet, ved å etterprøve det mot 1) et bredere utvalg og 2) resultater fra forskning innen blant annet endringsledelse, motivasjon, læring og kunnskapsledelse.