dc.description.abstract | Sammendrag
I forbindelse med utbyggingsprosjekter pålegges utbyggere opparbeidelse av offentlig
infrastruktur. Når utbygger opparbeider offentlig infrastruktur er de i utgangspunktet pålagt
å betale merverdiavgift med mindre de innretter seg etter modellene for momsrefusjon –
anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. For å innrette seg etter modellene er
utbyggeren avhengig av kommunen. Utbygger overdrar offentlig infrastruktur vederlagsfritt
til kommunen, og ved hjelp av modellene for momsrefusjon avlastes utbygger for momsen.
Dersom kommunen selv opparbeider offentlig infrastruktur behøver ikke kommunen å
betale moms, så sant infrastrukturen inngår i kommunens avgiftspliktige eller
kompensasjonsberettigede virksomhet.
Kunnskapsnivået om modellene for momsrefusjon er varierende blant både utbyggere og
kommunen. Hensikten med studien er å oppklare mer om modellene. Studien avgrenses
med problemstillingen:
Hvilke faktorer påvirker valg av modell og hvilke insentiver gir modellene?
Modellene for momsrefusjon har ulike egenskaper, krav og gjennomføringer. Målet er å
avdekke hvilke faktorer som påvirker utbyggerens og kommunens valg av modell. Modellene
kan gi utbyggeren store besparelser og dermed kan modellene gi insentiver.
Dybdeintervjuer og telefonintervjuer, samt undersøkelser av artikler og avtalemaler, er
metodene som brukes for å belyse problemstillingen. Både utbyggere og kommuner har
deltatt i intervjuene.
Det fremkommer av intervjuene ulike oppfatninger av hvilke faktorer som påvirker valgene
og påvirkningsfaktorens styrke. Funnene ble diskutert opp mot hverandre og sammenliknet
med teorigrunnlaget. Det ble avholdt et møte med en ekspert på området, som inngår i
diskusjon hovedsakelig som teorigrunnlag.
Studien førte fram til en lengre konklusjon som kan oppsummeres med:
Utbygger påvirkes hovedsakelig av den økonomiske besparelsen gjennom refusjon av
merverdiavgift. Det fremkommer at anleggsbidragsmodellen oftest gir størst besparelse,
men at graden av besparelse avhenger av kommunens administrasjonsgebyrer. Lav
anleggskostnad og unngåelse av regelverket for offentlig anskaffelser, kan være påvirkende
iii
faktorer som favoriserer justeringsmodellen. Faktiske kostnader ved modellene er uavklart,
men justeringsmodellen oppfattes som mindre kostbar av noen utbyggere. Årsaken er blant
annet at utbygger slipper å forholde seg til de offentlige anskaffelsesreglene. Den opplevde
kostnadsforskjellen er likevel ikke stor nok til at utbyggerne som er kontaktet ønsker
justeringsmodellen framfor anleggsbidragsmodellen. Anleggsbidragsmodellen fremkommer
som den optimale modellen for utbygger i de fleste situasjoner.
Kommunens valg påvirkes av kunnskapsnivået om modellene. Ulikt kunnskapsnivå blant
utbyggere og kommuner synes å være årsaken til ulike oppfatninger om
påvirkningsfaktorene. Lavt kunnskapsnivå kan gi beslutningsvegring og frykt for å gjøre feil,
ettersom feil kan gi konsekvenser. Det fremkommer flere faktorer som kan påvirke
kommunens valg, men kunnskap ligger til grunn for vektleggingen og oppfatningen av den
påvirkende faktorens styrke. Kunnskap påvirker synet på ressursbruken, omfanget,
praktiseringen og effektiviseringen, risikofaktorenes betydning og moralske standpunkt, ved
modellene. Eksempelvis mener en kommune at justeringsmodellen er mest ressurskrevende
og andre kommuner anleggsbidragsmodellen. Kommunens kunnskapsbase kan være årsaken
til ulik oppfatning.
Det er to påvirkningsfaktorer som skiller seg ut, kommunens opplevde ressursbruk ved
modellene og kommunens juridiske byggherreansvar, herunder HMS-ansvar, ved
anleggsbidragsmodellen. Byggherreansvaret kan påvirke kommunen til å velge
justeringsmodellen, men opplevelsen av byggherreansvarets belastning synes å være
subjektiv.
Modellene for momsrefusjon kan gi utbygger insentiv til å investere i kommunen på tre
nivåer:
1. Investeringsviljen blir større som fører til flere prosjekter, flere boliger og eventuelt
flere bedriftslokaler og arbeidsplasser.
2. Utbygger investerer til tross for krav om større andel infrastruktur enn hva de ellers
hadde vært villige til å påta seg.
3. Utbygger investerer mer i det offentlige rommets utforming, eksempelvis parkanlegg.
Insentivets styrke påvirkes sterkt av administrasjonsgebyret kommunen krever. | nb_NO |