dc.contributor.advisor | Solheim, Oddny Judith | |
dc.contributor.author | Djuve, Karoline Jårvik | |
dc.date.accessioned | 2017-09-07T07:16:04Z | |
dc.date.available | 2017-09-07T07:16:04Z | |
dc.date.issued | 2017-06-09 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2453456 | |
dc.description | Master's thesis in Special education | nb_NO |
dc.description.abstract | Formålet med studien har vært å undersøke variasjonen i norske elevers skriftspråklige ferdigheter når de begynner på skolen, og diskutere konsekvensene for en tilpasset begynneropplæring i lesing og skriving. I tillegg har det vært ønskelig å undersøke om lærere føler de har kompetanse til å tilpasse undervisningen til elever som befinner seg på ulike ferdighetsnivå.
Oppgaven drøftes i lys av relevant teori knyttet til utvikling av leseferdigheter, og hva som er forventet av elevene å kunne etter den første leseopplæringen. I tillegg løftes det frem hvilke forventninger som ligger til grunn for en tilpasset opplæring samt hva som kjennetegner en begynneropplæring i lesing og skriving i norske klasserom. Lærerens kompetansegrunnlag vil også være en viktig faktor for hvordan undervisningen kan tilrettelegges på en best mulig måte.
Oppgaven er skrevet med utgangspunkt kvantitativ metode. Datamaterialet er hentet fra en kartlegging av skriftspråklige ferdigheter til 5666 elever ved skolestart høsten 2016, og spørreskjema som omhandler læreren sin opplevde undervisningspraksis og utdanning- og erfaringsbakgrunn gitt til 188 lærere. I oppgaven gjøres det rede for metodevalg, utvalget, hvordan dataen har blitt samlet inn og hvordan det er blitt analysert med utgangspunkt i deskriptiv analyse og Pearson Chi-kvadrattest. Resultatene blir illustrert ved hjelp av frekvensfordeling i form av histogram, og en tabell for å få et samlet bilde av signifikanttestene.
Resultatene av kartleggingen av elevenes skriftspråklige ferdigheter viser at det er store variasjoner i hva de kan når de begynner på skolen. Noen elever kan lese opp mot 100 ord i minuttet, mens andre kan få eller ingen bokstaver i alfabetet. Videre viser resultatene fra spørreskjema om undervisningspraksis at lærere i større grad opplever seg trygg på at de har kompetanse til å oppdage elever som befinner seg på ulike ferdighetsnivå enn å sette i verk tiltak og tilpasse til alle elevene i klassen. Det er ingen klar signifikant sammenheng mellom lærernes utdannings- og erfaringsbakgrunn og hvor trygge de er på egen kompetanse i å oppdage, tilpasse, kartlegge og sette i verk tiltak til elever på ulike ferdighetsnivå. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2017; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | spesialpedagogikk | nb_NO |
dc.subject | skriftspråklige ferdigheter | nb_NO |
dc.subject | begynneropplæring | nb_NO |
dc.subject | tilpasset opplæring | nb_NO |
dc.subject | kompetanse for kvalitet | nb_NO |
dc.subject | kompetanseutvikling | nb_NO |
dc.subject | lesevitenskap | nb_NO |
dc.title | Hva kan elevene når de begynner på skolen? – Variasjonen i norske elevers skriftspråklige ferdigheter ved skolestart, og lærernes forutsetninger for å møte denne variasjonen. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 1-85 | nb_NO |