Analyse av to biobrenselanlegg til nærvarme

Abstract

Norge er bundet av Pris-avtalen til å jobbe mot menneskeskapte klimaendringer (United Nations, 2015). Strømnettet opplever høyere effektuttak (Nve, 2016b). Biobrensel til oppvarming er en ressurs som kan bidra med en overgang til fornybare energikilder og energifleksibilitet. Det er estimert cirka 21 TWh tilgjengelige bioenergiressurser i Norge, hvorav skog utgjør rundt 17 TWh (Melbye, Rørstad & Killingland, 2014). Denne oppgaven har hatt som mål å analysere bruken av biobrenselanlegg som alternativ til oppvarming. Dette ble gjort gjennom å undersøke energikostnader, CO2-utslipp og samfunnsøkonomiske konsekvenser av to nærvarme biobrenselanlegg, i oppgaven identifisert som Biobrenselanlegg 500kW og Biobrenselanlegg 150kW, som begge driftes med flis. Den kostnadsbaserte analysen for Biobrenselanlegg 500kW og Biobrenselanlegg 150kW ble gjort gjennom å finne energikostnaden over levetiden (LCOE). Med utgangspunkt i forbrukskurver ble produksjonskostnadene beregnet ut fra en rekke forutsetninger og antakelser. Resultatet ble 0,964 kr/kWh for Biobrenselanlegg 500kW, og 1,1 kr/kWh for Biobrenselanlegg 150kW. Beregningene ble også gjort på sesong- og månedsbasis, som viste at sommermånedene hadde høye energikostnader, mens vintermånedene hadde lavere. Dette var hovedsakelig på grunn av de faste kostnadene, som var antatt å betales jevnt gjennom året. En sensitivitetsanalyse ble gjennomført med hensikt å få informasjon om hvilke variabler som påvirket LCOE’en i størst grad. Resultatet viste at LCOE’en er mest sensitiv til en reduksjon i produsert varme. En kostnadssammenligning med flere energikilder og teknologier til oppvarming ble også gjennomført. Resultatet viste, gjennom årlige sammenligninger, at energikostnadene til begge anleggene var høyere enn ved bruk av de sammenlignede energikildene. På månedsbasis hadde Biobrenselanlegg 150kW høyest kostnader gjennom året. Biobrenselanlegg 500kW derimot hadde, i vintermånedene, lavere energikostnad sammenlignet med flere av kostnadene til de andre teknologiene og energikildene, som for eksempel propankjel og fyringsoljekjel. Til tross for at LCOE’en til biobrenselsanleggene er relativt høye, viser estimerte framskrivinger at Biobrenselanlegg 150kW og Biobrenselanlegg 500kW overstiger elkjel prisene, i henholdsvis 2025 og 2019, med de forutsetningene som er satt. Vedskifte fra fyringsolje, som begge anleggene ble driftet med før, ble det spart 230,6 tonn CO2-utslipp i året fra Biobrenselanlegg 500kW, og 77,8 tonn CO2-utslipp fra Biobrenselanlegg 150kW. Konklusjonen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av biobrenselanlegg, funnet ved pluss-minus metoden, er at den er overveiende positiv, og tyder på et potensiale for gevinst ved bruk av biobrenselanlegg i forhold til andre energikilder til energisentralen.