Fra gammelt til nytt, fra A til B – Risikosport eller god planlegging? En sammenligning av to sykehus som begge har gjennomført en omfattende flytteprosess

Abstract

Utgangspunktet for masteroppgaven var vedtaket om å bygge nytt sykehus i Stavanger. Sykehuset skal bygges på Ullandhaug og byggingen skal foregå i to byggetrinn. Ny plassering innebærer en større flytteprosess enn dersom man hadde valgt å oppgradere og utvide de gamle sykehuslokalene på Våland. Erfaringsmessig vet man at å flytte fra et sykehus til et annet sykehus kan by på utfordringer, spesielt når må flytter inn i lokaler med helt moderne teknologi. Oppgaven handler derfor om flytteprosesser, og om risikovurdering kan være en hjelp i planleggingen av en faglig forsvarlig flytteprosess.

Flyttingen fra gamle Akershus Universitetssykehus HF til nytt universitetssykehus fikk i 2008 mye negativ medieomtale. Men i 2015 gjennomførte Sykehuset Østfold HF en lignende flytteprosess på en tilsynelatende tilfredsstillende og faglig forsvarlig måte. Hva var det sistnevnte sykehus gjorde i motsetning til Akershus Universitetssykehus HF for å oppnå et slikt resultat?

Oppgaven tar som tidligere beskrevet utgangspunkt i risikovurdering og sammenligner de to sykehusenes prosess med hensyn til om de har benytte seg av risikovurdering som verktøy i planleggingen og som underlag til beslutninger. Man griper tak i interne og eksterne krav relatert til risikovurdering som for eksempel NS 5814 Krav til risikovurderinger og ser på om, og eventuelt hvordan disse kravene er blitt anvendt i praksis. Tilslutt har man vurdert om, og eventuelt hvordan beslutningstakerne og vernetjenesten bruker vurderingene i sin beslutningstaking.

Resultatet av sammenligningen viser at risikovurdering i svært stor grad kan bidra til faglig forsvarlig flytting fra gammelt til nytt sykehus. For å sikre faglig forsvarlighet er en avhengig av risikovurderingskompetanse og en forankring i ledelsen om at risikovurdering skal benyttes. Skal man vurdere og tolke risiko på en enhetlig måte, anbefales tydelige og detaljerte styringssystem. Det er et funn i gjennomgangen av data at det regionale helseforetaket i kraft av sitt «sørge for ansvar» burde lagt til rette for et styringssystem med et detaljnivå der det legges føringer til nivå av akseptabel risiko og faglig forsvarlighet.

Ofte ser man at system for risikovurdering blir kopiert fra en industri til en annen. På Sykehuset Østfold HF viste både styringsdokumentasjon, resultat fra risikovurderinger og uttalelser fra respondenter at det er viktig å ta lærdom fra egen virksomhet og bygge videre på den kunnskapen som en finner hos de ansatte ved sykehuset. Identifisert risiko som var løftet til et ledelsesnivå fikk uansett farge og kritikalitet nøyaktig samme fokus fra ledelsen, og samtlige risikoer fikk tiltak. Vernetjenesten kunne med fordel hatt større innflytelse i beslutningene relatert til kritikalitet og tiltak. Før flytting gikk restrisiko inn i beredskapsplaner. Basert på funnene i empirien og siste års forskning på risiko og usikkerhet, kan man stille spørsmål om en både burde vurdere egen risikovurderingsstandard for helseforetakene og at standard NS 5814 Krav til risikovurderinger er moden for revisjon.

Å kunne dokumentere at det har skjedd en utvikling i bruk og dokumentering av risikovurdering fra flyttingen på Akershus Universitetssykehus HF til Sykehuset Østfold HF – Kalnes er svært tilfredsstillende. Ekstra gledelig er det at ledelsen finner nytteverdien av risikovurdering som verktøy. Men masteroppgaven dokumenterer også at det finnes forbedringspotensialet i alle ledd i helsehierarkiet med hensyn til risikovurdering. For å sikre at risikovurderingsprosesser blir brukt ved planlegging, bygging, innflytting og ibruktakelse av blant annet nye sykehus er det et funn i analysen at regelverket burde legges til rette for at Statens helsetilsyn får større ansvar med å føre tilsyn mot denne type prosesser i alle faser av byggeprosessen.