Strategisk differensiering og allianser for å øke konkurransedyktighet i skyen

Abstract

Vi merker en revolusjon i måten teknologiske tjenester og produkter blir anvendt, og dermed også hvordan de blir tilgjengeliggjort for kunder. Den siste trenden i det teknologiske markedet tillater tilgang til produkter i skyen, ikke bare for brukere, men også for bedrifter som ønsker å integrere flere tjenester til et sluttprodukt. Studier viser at skyen står for 14% av alle applikasjoner (SaaS), mens kun 6% av arbeidsoppgaver kjøres gjennom infrastruktur (IaaS1) (Essery 2016). Dette betyr at det er store muligheter til å ta markedsandeler, da fortsatt svært små andeler befinner seg i skyen. Dette faktum, samt etterspørselen etter slike produkter, fører derfor til at vi ser et stadig høyere potensiale for skyaktører å strategisk differensiere seg og bruke allianser for å øke konkurransedyktighet og vinne markedsandeler. Det finnes mye forskning rundt nettverksorganisasjoner (Solem og Pettersen 2004), hvordan man kan bygge langsiktige bærekraftige relasjoner (Anderson og Weitz 1992; Dwyer og Oh 1987; Ganesan 1994; Morgan and Hunt 1994; Sheth and Parvatiyar 1995; Payen et al. 2010; Storey og Kocabasoglu-Hillmers 2013), håndtering av distribusjonskanaler (Furseth 2010; Child et. al. 2005), hvilke strategiske allianser som formes (Axelson og Easton 1992; Dale et. al. 2004, Lunnan og Nygaard 2011), hvordan man kan få strategiske allianser til å fungere (Steinhilber 2008) og beste praksis for samarbeid internt i skyorganisasjoner (Johnson 2015). Det er allikevel gjort lite forskning rundt hvilke tiltak bedrifter kan iverksette for å styrke deres posisjon i det disruptive markedet som skytjenester medfører. Dette spesielt med tanke på bruk av spesifikke strategiske retninger og allianser. En kvalitativ studie ble derfor gjennomført for å kartlegge hvordan skyaktører kan posisjonere seg for å styrke sin strategiske posisjon. Forskningshypotesen ble testet ved hjelp av data hentet fra et utvalg av skyprodusenter og deres partnere lokalisert i Norge og Nederland. Totalt 9 semi- strukturerte intervjuer med 17 deltakere ble utført over en tidsperiode på fire måneder, hvor hvert intervju tok rundt en time. Resultatene ble analysert og anvendt i Porters femkreftersmodell (2008) for å forstå den strategiske agendaen i markedet. Videre ble disse resultatene brukt til å foreslå tre strategiske retninger, som i en kombinasjon med allianser, kan styrke den strategiske posisjonen til skyaktørene i markedet. Følgende retninger vil i følge forskningen tilgjengeliggjøre og øke egnethet for samarbeid og allianser: intellektuell eiendom, vertikal- og horisontal integrasjon.