Far ... etter omsorgsovertakelse: En kvalitativ studie om fedre som er fratatt omsorgen for sine barn

Abstract

Foreldre som har mistet omsorgen for sine barn skal etter lov om barnevernstjenester få tilbud om oppfølging fra barnevernet etter en omsorgsovertakelse. Tidligere forskning viser at oppfølgingen er mangelfull, og at mange foreldre ikke føler seg ivaretatt på en god nok måte. For å bedre tilbudet til foreldrene er det behov for forskning som kan dokumentere og belyse dagens situasjon. Denne studien tar utgangspunkt i fedres fortellinger om egne opplevelser og tanker om hvordan de blir møtt og fulgt opp etter en omsorgsovertakelse. Datamaterialet er fremkommet gjennom kvalitative dybdeintervju med 4 fedre. Alle fedrene var sammen med mødrene til barna på tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Studien kan sies å plassere seg inn under et sosialkonstruktivistisk vitenskapsparadigme, hvor man er opptatt av at det finnes forskjellige oppfatninger av hvordan forholdet mellom konstruksjon og virkelighet kan forstås. Med utgangspunkt i fedrenes fortellinger, tanker, refleksjoner og innspill om egen situasjon bidrar de til å gi fedre en stemme på et område hvor mødre og barn som regel regnes som hovedpersoner. Kjønnsperspektiv sammen med teorier om anerkjennelse og opplevelse av sammenheng (OAS) danner grunnlag for å belyse og diskutere datamaterialet opp mot problemstillingen «Hvordan opplever fedre sin situasjon etter en omsorgsovertakelse, og hvordan kan et godt tilbud fra hjelpeapparatet se ut fra fedrenes ståsted?» Studien peker på betydningen av å ha fokus på kjønn når avgjørelser skal tas, og tillit skal skapes mellom fedre og barnevern. Fedrene synes å være mest opptatt av at de er foreldre som ønsker en god dialog og et godt samarbeid med aktuelle personer i hjelpeapparatet. De gir utrykk for at de ikke blir ivaretatt med respekt og anerkjennelse i den sårbare perioden etter omsorgsovertakelsen. Behovet for støtte og oppfølging er til stede, samtidig som fedrene opplever at de har vært nødt til selv å stå på for å få et tilbud som kan ivareta deres behov. I studien kommer fedrene med fire konkrete forslag til hvordan man kan forbedre oppfølgingen. Det første er et tilbud flere av fedrene har testet ut med positiv erfaring; samtalegrupper med andre foreldre i samme situasjon. Det andre forslaget var en «Havarikommisjon», hvor tanken er at en gruppe fagfolk skal være klar til å ta seg av foreldrene når omsorgsovertakelsen er et faktum. Tredje forslag var tidlig tilbud om hjelp og støtte da fedrene opplevde den første perioden som svært kaotisk og overveldende. Støtten ble anbefalt å komme fra en person som hadde egen erfaring med å miste omsorgen for sine barn, men som samtidig hadde kommet lengre i forhold til bearbeiding av egen situasjon. Det siste forslaget var å legge til rette for et bedre og mer organisert samarbeid mellom foreldre og barnevern.