«Det kommer an på»: Saksbehandlers oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse.

Abstract

Denne studien tar for seg hvordan saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste utøver oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse. Formålet var å få mer kunnskap om selve utøvelsen av foreldreoppfølging sett fra saksbehandlers ståsted. Problemstillingen har vært: Hvordan utøver saksbehandlere i kommunalt barnevern oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgovertakelse? I studien ble det brukt kvalitativ metode. Det ble foretatt 5 semi-strukturerte intervjuer med saksbehandlere i kommunalt barnevern. Datamaterialet ble analysert og tolket ut fra et hermeneutisk vitenskapsteoretisk forskningsperspektiv. Det teoretiske grunnlaget hadde utgangspunkt i saksbehandlerrollen som bakkebyråkrat. Studien viser at oppfølging av biologiske foreldre var komplekst og varierende. Det var lite implementerte rutiner hos saksbehandlerne og oppfølgingen ble i stor grad individualisert i hver enkelt sak. Oppfølgingen hadde flere faktorer som det kom an på; foreldrene, saksbehandler, barnet, saken og tjenestepraksis. De varierende faktorene formet oppfølgingen og utfordret hvordan saksbehandlerne utøvde oppfølgingen. At det var mange faktorer involvert, førte til at oppfølgingen ble ulik og tilfeldig. Det utpekte seg også to oppfølgingsstrategier hos saksbehandlere i møte med foreldrene. Disse strategiene ble i studien navngitt passiv/avventende oppfølging og aktiv/pågående oppfølging. Den passive oppfølgingen bar preg av en forbeholden kontakt fra saksbehandlers og det var lite medvirkning for foreldrene. Anvendelsen av passiv oppfølgingsstrategi gjorde samarbeidet vanskeligere. Den aktive oppfølgingen synliggjorde en proaktiv oppfølging med høyere grad av medvirkning for foreldrene og aktiv foreldrestøtte. Anvendelsen av en aktiv oppfølgingsstrategi styrket samarbeidet. De passive og aktive strategiene ble anvendt om hverandre ut fra de ulike faktorene som det kom an på.

The purpose of this study has been to investigate how a caseworker in the child welfare follow-up birth parents whose child is placed in care order, a commitment given to the child welfare in the Norwegian legislation. How the task is performed is very interesting to look into, due to the dual roles of the child welfare. The study has collected data by interviewing five case workers in the child welfare. The work has been based on the case workers as the street level bureaucrat and policy maker. The data has been analysed with some findings. The findings show a complicated picture. The follow-up of the birth parents is dependent on a set of factors, defined in this study; the parents, the case worker, the child, the case, and the child welfare policy. A lack of procedures in the service combined with the highly individual factors results in case dependent follow-up of the birth parents. The analysis revealed two strategies used by the case workers when following-up, e.g. passive or active. The passive strategy is characterized by a cautious communication and low degree of participation from the birth parents, resulting in a bad cooperation between the case worker and the birth parents. The active strategy, on the other hand, results in a more proactive follow-up and a higher degree of participation from the birth parents. The active strategy strengthens the cooperation between case worker and birth parents. For each individual case, the chosen strategy is depending on the fore mentioned factors.