Risikovurdering av snøskredfare - kvalifisert gjetning? - En casestudie av toppturgåere og risikovurdering i skredterreng

Abstract

Toppturgåeres atferd i skredterreng, og deres vurderinger av skredfaren er et mye omtalt tema i fagmiljøet. Det er rettet stor oppmerksomhet mot dette i senere tid, da den norske vinterturismen har vist en økende trend, mye som følge av at stadig flere søker bratt skiterreng og eksponerte fjelltopper. Aktiviteten medfører en viss fare for å involveres i snøskredhendelser, og ulykkestallene stiger i takt med antallet personer som ferdes i terrenget. Bare i april 2018 registrerte den norske skredvarslingstjenesten (varsom.no) 127 involverte personer fordelt på 61 skredhendelser (varsom.no, 2018). Årsaken er først og fremst menneskelige feil, og kan hovedsakelig knyttes til kunnskapsmangel eller stor grad av risikovillighet (Brattlien, 2017). I 2015 ble Center for Avalanche Research and Education (CARE) etablert ved Universitetet i Tromsø (UiT), hvis formål var å fremskaffe «ny kunnskap om den menneskelige faktor i skredterreng» (CARE, 2016). Forskere tilknyttet senteret retter sin oppmerksomhet mot toppturgåere og undersøker hvilke mekanismer som ligger bak deres risikovilje i skredterreng. Jeg har selv erfaring med ferdsel i skredfarlig terreng, og har bla. vært vitne til konsekvensene som medfølger undervurdering av skredfaren. Denne erfaringen har vært en medvirkende faktor til økt nysgjerrighet på turfølgers beslutningsprosesser og hva som ligger til grunn for deres vurderinger. Gjennom intervjuer, deltakende observasjon, dokumentstudie og bruk av relevant litteratur, har jeg kartlagt hvordan toppturgåere foretar risikovurderinger i skredterreng, og hvordan dette påvirker deres rutevalg. Gjennom studien kom jeg frem til fire sentrale faktorer som har innflytelse på toppturgåeres vurderinger i skredterreng:

- Kunnskap og erfaring legger grunnlaget for deres vurderinger. Toppturgåeres kompetanse har direkte innflytelse på hvordan skredfaren tolkes, og derav også hvordan risikoen blir håndtert

- I skredterreng er toppturgåere tilbøyelige til å overse viktige faretegn. Flere faktorer bidrar med å skape forstyrrelser i deres årvåkenhet, og derav kan risikovurderinger baseres på feil informasjons- og kunnskapsgrunnlag - Et turfølges kommunikasjonsflyt har stor innvirkning på gruppemedlemmers læring, inkludering, situasjonsforståelse og utveksling av viktig informasjon. Dette har videre betydning for hvordan gruppen forstår skredfaren og hvordan de velger å håndtere den

- Gruppedynamikk kan hemme og fremme kollektive risikovurderinger, hvor gruppestørrelse og sammensetning påvirker enkeltindividers atferd, risikoakseptnivå, samt grad av inkludering i viktige beslutningsprosesser