Har innføringen av fedrekvoten ført til at fedre gjør mer husarbeid?

Abstract

Da likestilling fremdeles er et aktuelt og svært engasjerende tema, samt at forslag til endringer i den nåværende permisjonsfordelingen nylig har vært på dagsordenen, fant vi det interessant å ta en nærmere kikk på nettopp dette. Mer konkret ønsker vi i vår oppgave å se på hvilken effekt innføringen av fedrekvoten alene har hatt på antall timer husarbeid utført av fedre.

Oppgavens datagrunnlag er hentet fra Tidsbruksundersøkelsen, en studie utført av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Dette er en undersøkelse NSD utfører hvert tiende år for å kartlegge hva den norske befolkning bruker tiden sin på når det gjelder aktiviteter knyttet til hjem, arbeid og fritid (Kitterød, 2012). Studien har per i dag blitt gjennomført fire ganger; i 1980, 1990, 2000 og 2010. I denne oppgaven har vi i hovedsak vektlagt data fra årene 1990 og 2000, men vi vil også mer kortfattet diskutere resultatene fra et utvalg bestående av data fra årene 1990, 2000 og 2010. For å besvare vår problemstilling er analysen basert på en “Difference-in-differences”-metode og OLS-regresjon. Etter å ha tilpasset datasettet med utgangspunkt i hva som var relevant for vår spesifikke problemstilling bestod vårt endelige hovedutvalg av 1682 fedre.

Kort oppsummert fant vi at innføringen av fedrekvoten alene økte antall timer husarbeid blant fedre (berørt av kvoten) med cirka 3,29 timer i uken. I den grad husarbeid kan hevdes å være en god indikator på likestilling i husholdningen, kan man basert på våre resultater derfor si at innføringen av fedrekvoten hadde sin intenderte effekt - i det minste hva angår likestillingen i hjemmet. Det må likevel understrekes at våre konklusjoner bør tolkes med forsiktighet da oppgaven helt klart har sine åpenbare svakheter. På den annen side har vi forsøkt å angripe oppgaven så godt det lot seg gjøre med de dataene vi hadde til disposisjon.