dc.contributor.advisor | Abrahamsen, Eirik Bjorheim | |
dc.contributor.author | Slåttebrekk, Tarald | |
dc.date.accessioned | 2019-10-02T06:35:33Z | |
dc.date.available | 2019-10-02T06:35:33Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2619691 | |
dc.description | Master's thesis in Risk management and societal safety | nb_NO |
dc.description.abstract | Politiet er til for å beskytte andre. Hvordan politiet beskytter seg selv blir dermed avgjørende for evnen til å ivareta dette ansvaret.
Denne studien undersøker bruk av mål i det interne sikkerhetsarbeidet i Oslo politidistrikt. En hypotese om at sikkerhetsarbeidet utføres uten bruk av definerte mål, eller at mål har en underordnet rolle i arbeidet, dannet utgangspunkt for problemstillingen:
Hvordan påvirker dagens bruk av mål sikkerhetsarbeidet i linjeledelsen i Oslo politidistrikt, og hvordan kan mål inkluderes i arbeidet?
Oppgaven benytter kvalitativ metode. Data er innhentet gjennom intervjuer med informanter i to lederlinjer, fra to ulike enheter i virksomheten. Dokumenter fra ulike kilder beskriver sikkerhetsarbeidet normativt. Empirien diskuteres i lys av perspektiver på risiko, og hvordan mål kan inngå i styring av sikkerhet (Aven m.fl., 2004). Hvordan kulturelle forhold kan påvirke sikkerhet i virksomheter diskuteres i lys av Reason (1997).
Funnene støtter hypotesen. Det brukes ikke mål i sikkerhetsarbeidet i de studerte enhetene. Linjelederne opplever å ikke kunne vite om sine enheter, seksjoner og avsnitt er sikre nok. I fravær av mål angis retningen på sikkerhetsarbeidet av andre forhold.
Funnene i oppgaven kan indikere en skiftende oppmerksomhet på sikkerhet. Dette er forhold som må antas å påvirke sikkerheten negativt. Oppgaven argumenterer for at linjeledere og medarbeidere sammen utgjør sikkerhetsorganisasjonens største kapasitet, og at denne kapasiteten fremstår lite utnyttet.
Oppgaven identifiserer et potensial for høyere sikkerhet i virksomheten, og argumenterer for at Oslo politidistrikt vil kunne oppnå dette ved inkludering av mål i sikkerhetsarbeidet. Det krever imidlertid en systematikk og ledelsesforankring som ikke synes å være tilstede i dag. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-ISØP/2019; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | sikkerhetsmål | nb_NO |
dc.subject | sikkerhetsstyring | nb_NO |
dc.subject | forebyggende sikkerhetsarbeid | nb_NO |
dc.subject | internt sikkerhetsarbeid | nb_NO |
dc.subject | risiko | nb_NO |
dc.subject | sikkerhetskultur | nb_NO |
dc.subject | politiet | nb_NO |
dc.subject | samfunnssikkerhet | nb_NO |
dc.subject | sikkerhetsledelse | nb_NO |
dc.subject | risikostyring | nb_NO |
dc.title | Bak mål | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200 | nb_NO |