Who’s taking the digi-risk?

Abstract

Formål: Formålet med denne studien er å forsøke å bekrefte eller avkrefte påstanden om at ledelsen i norske virksomheter løper etter digitalisering. Med «å løpe etter» mener vi at ledelsen prøver så godt de kan med å henge med i den digitale utviklingen, men at det mangler kunnskap og kompetanse på selve gjennomføringen. Vi undersøker påstanden i lys av utfordringer knyttet til strategi, kunnskap og risiko ved digitale endringsprosesser. For å avkrefte eller bekrefte påstanden er det benyttet litteratur som utdyper de ovennevnte elementer og ut ifra det teoretiske grunnlaget har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:

1. Hvilke utfordringer står ledelsen overfor ved digitalisering og hvilke strategier blir tatt i bruk for å eliminere utfordringene? 2. Hvilken digitaliseringskunnskap er nødvendig blant ledere for å sikre verdiskaping og har ledere den kunnskapen som det er behov for? 3. Hva gjør disse lederne for å eliminere unngåelig risiko ved digitalisering?

Design: Avhandlingen er en casestudie med et eksplorativt (utforskende) forskningsdesign. Valget av forskningsdesign ble vurdert ut ifra problemstilling, forskningsspørsmål, og eksisterende teoretisk grunnlag, samt at studien i stor grad baserer seg på primær- og sekundærdata. Det blir tatt i bruk en abduktiv forskningsstrategi, ettersom denne vurderes å være best egnet for denne studien. Studiens vitenskapsteoretiske og etiske ståsted er kritisk realisme. Betydningen dette har for hvordan studiens kunnskap frembringes, samt hvordan spesifikke kunnskapsproduserte prosesser opererer innenfor en større vitenskapsteoretisk ramme ble lagt til grunn for valget av kritisk realisme. Studiens troverdighetskriterier påpekes, noe som bekrefter gyldighet, relevans og om data som samles inn er relevant i forhold til forskningsspørsmålene.

Metoder og data: Ønsket med studien er å gå i dybden av et fenomen, men den har ikke som formål å kunne generalisere resultatene. Av den grunn ble bruken av kvalitative metoder ansett som mest hensiktsmessig. Gjennom studien blir det generert empiriske data fra dybdeintervju hvor vi har et utvalg på åtte informanter. Informantene er fordelt mellom offentlig og privat sektor for å gi studien et større spekter av informasjon og ikke for å kunne sammenlignes med hverandre. Det blir gjort rede for hvordan den empiriske datainnsamlingen har foregått ved å angi søkeord og datakilder for teorioversikten og hvordan instrumentene blir anvendt i den empiriske delen. Deretter siktet vi oss inn på tematikken rundt dataanalysens utfordringer og forskningsetiske aspekter.

Analyse: Ledelsesutfordringene ved digitalisering, kunnskapsgrunnlaget som er viktig for å drive endring og unngåelig risiko som er knyttet opp mot digitaliseringsprosessen blir diskutert. Det vurderes og drøftes om det finnes interessante perspektiver som kan berike forskningsfeltet, samt eventuelle feilkilder og hvilke utslag disse kan ha gitt. Videre blir det reflektert over teoretiske og praktiske implikasjoner for å belyse og forstå forskningsspørsmålene.

Begrensninger: Studien har møtt begrensninger og muligheter som både er praktiske og teoretiske, hvor de teoretiske begrensningene og mulighetene kan sees i sammenheng med Andersen og Sannes (2016) sin digitaliseringsmodell, Jacobsen (2018) sine perspektiver, og Kaplan (2012) sine kategorier på digital risiko. Praktiske begrensninger og muligheter knyttes i størst grad opp mot valg av forskningsdesign og metode.

Faglig bidrag til state-of-the-art: Studien ser et behov for videre forskning knyttet til hvordan digitalisering kan være en drivkraft for endring. Jacobsen (2018) sine perspektiv på endring bidrar ikke i stor grad til å forklare digitalisering som endring. Derfor bidrar vi med et forslag til et nytt perspektiv som inneholder dette elementet.

Hovedfunn: Studien har rikholdig empiri som har gjort det mulig å besvare alle forskningsspørsmålene. Hovedfunnene belyser at ledelsen ikke nødvendigvis behøver detaljert kunnskap om digitalisering for å lykkes med en digital endringsprosess. Derimot må ledelsen ha kunnskap rundt viktigheten og omfanget av de digitale prosessene for å kunne identifisere muligheter, samt å ha gjennomføringsevne til å ta nytte av mulighetene. I tillegg må ledelsen ha evnen til å se hvem i organisasjonen som sitter på riktig kunnskap og la disse ta del i prosessen. Videre påpeker våre funn viktigheten av å ha en klar og god informasjonsflyt til hele organisasjonen for å redusere eller unngå motstand, men at organisatoriske modeller med siloer og sterke hierarki vil vanskeligjøre dette. Til slutt vil vi trekke frem funnet som peker i retning av at det er en stor mangel av strategier for gjennomføringen av en digitaliseringsprosess og at dette bidrar til at ledelsen ikke klarer å ta eierskap til endringsprosesser.