Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWagner, David-Alexandre
dc.contributor.authorKristjansdottir, Sæunn
dc.date.accessioned2020-08-05T09:03:16Z
dc.date.available2020-08-05T09:03:16Z
dc.date.issued2020-05-18
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670882
dc.descriptionMaster's thesis in History didacticsen_US
dc.description.abstractEt av kjerneelementene innen historiefaget i fagfornyelsen LK2020 er historisk empati. Historisk empati gir en innfallsvinkel til historien som kan gi elevene en bedre og dypere forståelse av fortiden. Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke, og sammenligne, hvordan historisk empati uttrykkes i et undervisningsopplegg hvor den ene klassen leser roman og den andre ser film. I tillegg skal samenes historie få en større plass i LK2020, derfor blir bruken av historisk empati og samenes historie kombinert i et undervisningsopplegg. Problemstillingen lyder som følger: Hvilken form for historisk empati, om samenes historie i Norge, fremmes i to syvendeklasser ved bruk av filmen Sameblod sammenlignet med bruk av romanen Katja? Utforming av undervisningsopplegget blir gjort rundt Endacott og Brooks (2013) sin firetrinnsmodell for å fremme historisk empati i klasserommet. For å vurdere elevenes resultater og kategorisere dem ble Ashby og Lee (1987) sine fem kategorier for kognitiv historisk empati brukt sammen med Barton og Levstik (2004) sine fire kategorier for affektiv historisk empati. I tillegg blir teori om bruk av film og bruk av roman i undervisning, og hvordan en kan undervise i «vanskelig» historie presentert. Undervisningsopplegget ble gjennomført på fire uker, og baserte seg på en kvalitativ forskningsmetode. Elevenes besvarelser danner grunnlaget for forskningens empiri. Empirien ble innhentet gjennom to individuelle innleveringsoppgaver, hvor den første oppgaven var skriftlig og i den andre oppgaven fikk elevene selv velge om de utførte den skriftlig eller muntlig. Dataen fra elevene er transkribert og anonymisert. For å sørge for at prosjektet har et godt grunnlag for sammenligning har klassenes undervisningsopplegg vært så like som mulig. Funnene viste at alle 35 elevene viste en form for historisk empati i sine besvarelser. Videre viste elevene som leste roman en høyere grad av affektiv historisk empati, mens filmklassen viste en høyere grad av kognitiv historisk empati.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IKS/2020;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjecthistoriedidaktikken_US
dc.subjecthistorisk empatien_US
dc.subjectsamenes historieen_US
dc.subjectkontekstualiseringen_US
dc.subjectidentifiseringen_US
dc.subjectfagfornyelsen LK2020en_US
dc.subjectungdomsromanen Katjaen_US
dc.subjectfilmen Samebloden_US
dc.title«Jeg trodde samene bare var ute og hadde det kjekt og sånn» - En kvalitativ studie hvor bruken av film og roman sammenlignes som verktøy for å utvikle historisk empati hos grunnskoleeleveren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Historie: 070en_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.source.pagenumber111en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal