Brannventilasjon og røykkontroll: Sikkerhetsstyring med mekanisk ventilasjon ved brann i ti utvalgte ettløpstunneler i Norge

Abstract

Norge er et langstrakt land med både fjord og fjell. For å ivareta trygg transportinfrastruktur med et pålitelig vegnett, er det bygd over 1100 tunneler. Tunneler anses som statistisk trygge å kjøre gjennom. Derimot kan tunnelenes geometriske avgrensninger, og gjennomstrømningen av tyngre kjøretøy eller farlig gods, gi et omfattende og svært alvorlig konsekvenspotensial, dersom en alvorlig tunnelbrann skulle oppstå. Dette har medført et behov for å forstå hvordan situasjoner utfolder seg, og hvilken sikkerhetsutrustning som kreves for å ivareta en nullvisjon om at vi ikke har noen å miste i trafikken.

I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan røykkontroll er egnet som et konsekvensreduserende tiltak ved brann i tunnel. Mekanisk ventilasjon kan påvirke røykens strømningsretning og -hastighet, og potensielt avverge eller begrense en brann ved riktig bruk. Hovedformålet med oppgaven er å gi innsikt i forutsetninger for sikkerhetsstyringsarbeid. Problemstillingen som undersøkes er følgende:

Hvordan kan styring av mekanisk ventilasjon anvendes som en kritisk faktor i sikkerhetsstyring ved brann i tunnel?

For å løse oppgaven er det gjort et selektivt utvalg av ti ettløpstunneler i Norge. Forskningsmetodisk ble det utarbeidet en evalueringsmodell som tok utgangspunkt i å vise hvordan ventilasjonssystemet opereres, spesifikasjoner om funksjonalitet, og hvilke tilpasninger gjennomført for hver enkelt tunnel. Rapporter fra tunneleier dannet det første grunnlaget for vurderingen. Materialet fremmet teknisk informasjon om ventilasjonssystemet, tidligere hendelser, samt hvilke rutiner som normativt skal gjøres i en beredskapssituasjon. Øvrig informasjon om beslutninger, deskriptive tidligere avgjørelser og valg av dimensjonering kom ikke frem i dokumentene. Derfor er det gjennomført intervjuer og befaringer, for å få innblikk i respondentenes forståelse og bruk av tunnelventilasjon.

Resultatene i masteroppgaven viser at mekanisk ventilasjon både kan være kritisk viktig som en del av operatørenes sikkerhetsstyring, men òg potensielt farlig ved feil bruk. Samtlige resultater viser at hovedmålet med mekanisk ventilasjon er å bistå trafikantene med selvredningsprinsippet, og sekundært bistå nødetater med brannslokking. Det var derfor et overraskende funn at mekanisk ventilasjon kan øke varmeavgivelsen fra en tunnelbrann som følge av oksygentilførsel, og slik motvirke selvredningsprinsippet.

I et sikkerhetsstyringsperspektiv blir ventilasjonssystemet ansett som en nødvendig faktor knyttet til dens funksjon. Som en systemfaktor er mekanisk ventilasjon avhengig av andre informasjonsobjekter i tunnelen for å kunne anvendes i sikkerhetsarbeidet med hensikt. Tunnelforvalterne omtalte ventilasjonsrollen som en del av et helhetlig sikkerhetsarbeid, der hovedmålet er å tilrettelegge for best mulig konsekvensutfall. Funnene i oppgaven viser en tvetydighet om hvordan mekanisk ventilasjon brukes i praksis, og at det er krevende å beslutte en felles prosessmodell for alle konsekvensutfallene. Usikkerheten følger et dynamisk miljø, der tid, situasjonsforståelse og systemkunnskap er nødvendig.

Det er mye erfaring og lokal kunnskap som i dag kan brukes til å utvikle felles tunnelkompetanse i Norge. Det anbefales for aktører å gjennomgå beslutningsstrategier, og definere hvilke ressurser som kan påvirke strategien for ulike tunneler. Det kan argumenteres at det teoretiske rammeverket er forenklet sett i et systemperspektiv, og at sikkerhetsarbeid bør ta hensyn til lokale variasjoner og stedlige betingelser.