dc.contributor.advisor | Shalfawi, Shaher | |
dc.contributor.author | Nesse, Marie Aarrestad | |
dc.date.accessioned | 2020-09-04T09:19:59Z | |
dc.date.available | 2020-09-04T09:19:59Z | |
dc.date.issued | 2020-06-09 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2676367 | |
dc.description | Master's thesis in Sports and physical education | en_US |
dc.description.abstract | Viktigheten av god koordinering for kommunikasjon og relasjon mellom personer som er gjensidig avhengige av hverandre og som arbeider innenfor et felles miljø, er godt dokumentert. Både kommunikasjon fra trenere, foreldre og utøvere er vist å påvirke utøvere. Kommunikasjon i idretten er viktig for god tilrettelegging rundt utøverens totalbelastning. Hensikt: I hvor stor grad oppleves relasjon og kommunikasjon vedrørende utøvers totalbelastning? Formål med studien var todelt; å se på den opplevde relasjonskoordinering rundt utøvers totalbelastning mellom utøver, skoletrener og klubbtrener og den opplevde relasjonskooordinering fra utøver, skoletrener og klubbtrener for kontaktlærer, foreldre og støtteapparat. Metode: Det ble benyttet en kvantitativ tilnærming ved en deskriptivt forskningsmetode. Studien er basert på en spørreundersøkelse på 3 skoler i Rogaland som tilbyr toppidrett på idrettsfag eller studiespesialiserende med valgfag toppidrett. Deltakerne besto av elever (N=313) skoletrenere (N=15) og klubbtrenere (N=42). Resultat: Analyse viser at relasjonskoordineringsskjemaet brukt i studien har en høy indeksvaliditet og en høy grad av reliabilitet. Studiets funn påpeker at utøver opplever en relasjon og kommunikasjon (RC) på 3.29 for klubbtrener, og klubbtrener opplever en RC=3.38 for utøver som gir en gjensidig moderat relasjonskoordineringskvalitet. Videre opplever utøver en RC= 3.22 fra skoletrener som innebærer en moderat relasjonskoordineringskvalitet, medan skoletrener opplever en høy relasjonskoordineringskvalitet fra utøver (RC=3.65). For øvrig opplever klubbtrener en svak relasjonskoordineringskvalitet (RC=2.30) fra skoletrener og skoletrener opplever en moderat relasjonskoordineringskvalitet fra klubbtrener (RC=3.22). Ytterligere opplever utøver en høyest relasjon og kommunikasjon fra foreldre (RC=3.75), sammenliknet med, fra klubbtrener (RC=3.29), skoletrener (RC=3.22), kontaktlærer (RC=2.46), utøver (RC=2.44) og støtteapparat (RC=2.77). Konklusjon: Det vil være grunn til å tro at et tilnærmet optimalisert relasjonskoordineringsnettverk vedrørende utøvers totalbelastning, sett i lys av et helhetsperspektiv, vil påvirke utøvers idrettskarriere i en positiv retning. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-HF-IKS/2020; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | relasjonskoordinering | en_US |
dc.subject | utøver | en_US |
dc.subject | klubbtrener | en_US |
dc.subject | skoletrener | en_US |
dc.subject | totalbelastning | en_US |
dc.subject | utdanningsvitenskap | en_US |
dc.subject | idrett/kroppsøving | en_US |
dc.title | Opplevd relasjon og kommunikasjon vedrørende utøvers totalbelastning | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283 | en_US |
dc.source.pagenumber | 1-72 | en_US |