Relasjonsarbeid og arbeid med sosial kompetanse i et inkluderende fellesskap

Abstract

Det overordnede formålet med denne studien har vært å få en dypere forståelse for relasjonsarbeid og inkludering av elever som faller utenfor læringsfellesskapet. Fokuset har vært på elever som viser utfordrende atferd og som ikke mestrer det sosiale samspillet, og hvordan lærerne kan være til hjelp her. Mer konkret er ønsket å undersøke hvordan lærere arbeider ved tilrettelegging av gode relasjoner mellom elever som viser utfordrende atferd og de andre elevene i læringsfellesskapet. Håpet er at dette kan føre til mer kunnskap om hvilke grep lærere kan ta i bruk for å sikre at alle elever blir inkludert.

For å besvare studiens forskningsspørsmål ble det valgt å benytte observasjon og intervju i form av metodetriangulering. Det ble utført observasjoner i tre ulike klasserom og i etterkant av hver observasjon ble det gjennomført intervju med den aktuelle informanten. Datamaterialet ble videre analysert gjennom en tematisk analyse.

Informantenes arbeid med å inkludere alle elevene i det sosiale fellesskapet viste seg å være en kompleks jobb. Funnene i denne studien indikerer at grunnmuren i arbeidet med å legge til rette for jevnalderrelasjoner er en positiv lærer-elev-relasjon. Det ble lagt stor vekt på viktigheten av en positiv relasjon til elevene som viste utfordrende atferd, dette for å kunne hjelpe å veilede elevene på best mulig måte i sosiale situasjoner. Det så også ut til at å ha et sosiokulturelt syn i form av å ha fokus på læring gjennom samhandling virket positivt både på elevene som viste utfordrende atferd, men også på resten av elevene. Gjennom dette sosiokulturelle synet ble det fokusert på sosial kompetanse i fellesskap, og informantene gikk frem som rollemodeller for å lære elevene å være inkluderende og respektere hverandre. Av andre viktige faktorer for å legge til rette for gode jevnalderrelasjoner, ble skole-hjem-samarbeid trukket frem som vesentlig.

The overall aim of this study has been to achieve a deeper understanding of how to develop relations and social competence in the inclusive classroom. The focus was on students with challenging behavior who do not master social interaction, and what teachers can do to help. More specifically this study aims to point out what characterizes teachers’ work to facilitate good relations between students with challenging behavior and the other students in a learning environment. The hope is that this could lead to more knowledge concerning which techniques teachers might make use of in order to ensure that all students are equally included. To answer this study’s thesis statement, a mixed methods approach was considered the most optimal choice. Observations were carried out in three different classrooms, followed by interviews with the teachers in question. Subsequently, the data was analyzed through a thematic analysis.

Achieving the goal of creating an inclusive classroom turns out to be complex process. Findings in this study indicate that a positive teacher-student relation is crucial when trying to facilitate relations between students. An emphasis was put on the importance of having a positive relation to students who show challenging behavior, as this helps the process of guiding these students in social situations. Having a sociocultural understanding of learning by focusing on learning through interaction appears to be positive, not only for the students with challenging behavior, but also for the other students. This understanding of learning made the teachers appear as role models in the classroom; aiming to teach the students to be including and respectful. Another important factor that seems to have a positive effect on inclusion, is a positive collaboration with parents.