dc.contributor.advisor | Sommer, Morten | |
dc.contributor.author | Lilleland, Siv | |
dc.contributor.author | Charlesworth, Melanie Elisabeth | |
dc.coverage.spatial | Norway | en_US |
dc.date.accessioned | 2020-10-07T08:43:09Z | |
dc.date.available | 2020-10-07T08:43:09Z | |
dc.date.issued | 2020-06-15 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2681495 | |
dc.description | Master's thesis in Risk management and societal safety | en_US |
dc.description.abstract | Dagens samfunn står overfor et ganske annerledes risiko- og trusselbilde enn hva det gjorde for 15 år siden som får betydning for kommunenes viktigste rednings- og beredskapsressurser som er brann- og redningsvesenet. Temperaturene stiger som videre fører til økt tørke. Dette resulterer i at det blir økt skogbrannfare som videre føre til at brann- og redningsvesenet bør jobbe mot en mer robust skogbrannberedskap for å møte de fremtidige skogbrannene.
Målet for denne oppgaven var å undersøke skogbrannberedskap i brann- og redningsvesenet, samt hvordan de jobber med skogbrannberedskap som følge av klimaendringer, og hva de kan gjøre for å være mer robuste i håndteringen av ulike skogbranner. Dette gjøres gjennom å studere analyser, rapporter og intervju om skogbranner og beredskap. Dokumentanalyse og intervju av nøkkelinformanter bidrar til å nå oppgavens målsetning.
Når vi undersøkte problemstillingen og så hvordan ulike brann- og redningsvesen jobbet med skogbrannberedskap gjorde vi dette ved å benytte teorien om beredskapshjulet og IRGC modellen. Det teoretiske rammeverket bidrar til å gi en forståelse om hvordan brann- og redningsvesenet arbeider med skogbrannberedskap.
Vi har kommet fram til følgende forbedringspunkter:
- Bedre system for å kunne utveksle kompetanse i forhold til beredskapsplaner.
- Bedre system innad i organisasjonen for å sikre at ansatte vet hva som står i planen.
- Årlig møte om kunnskapsoverføring i planarbeid.
- Økt fokus på opplæring/øvelser ved rollebytter.
- Økt fokus på skogbrannøvelser.
- Flere heltidsstillinger hos ledelsen.
- Kontinuerlig jobbe med fremtidig risiko.
- Alle brannvesen bør opprette støttestyrker.
- Bli flinkere i bruk av program som estimerer hvordan en skogbrann periode kan bli.
- Regional organisasjonsstruktur for operativ håndtering av store skogbranner.
- Utvikle beredskapsplan for nivå 1, 2 og 3. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-ISØP/2020; | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | brann- og redningsvesenet | en_US |
dc.subject | beredskap | en_US |
dc.subject | beredskapsplan | en_US |
dc.subject | skogbrann | en_US |
dc.subject | skogbrannberedskap | en_US |
dc.subject | skogbrann-nivå | en_US |
dc.subject | risiko | en_US |
dc.subject | usikkerhet | en_US |
dc.subject | sannsynlighet | en_US |
dc.subject | klimaendringer | en_US |
dc.subject | fire and rescue services | en_US |
dc.subject | climate change | en_US |
dc.title | Skogbrannberedskap i brann- og redningsvesenet | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200 | en_US |
dc.source.pagenumber | 1-100 | en_US |