Om forebyggende arbeid under en pandemi. «Hvordan bruker ungdom på Jæren kommunale fritidsklubber og ungdomshus etter 12 mars 2020?»

Abstract

Fagkunnskap og teori viser at fritidsklubber og ungdomshus har potensiale til å fremme positiv utvikling på flere områder i livene til barn ung unge . I tillegg kan klubbene fungere som en beskyttelse mot belastninger som setter helse, utvikling og livskvaliteten i risiko. Ved undersøkelse av hvordan bruken av fritidsklubber og ungdomshus har endret seg under pandemien belyses flere dimensjoner av det forebyggende arbeidet som foregår der. Funnene viser hvordan 62 ungdommer i 3 kommuner på Jæren har brukt fritidssentre under pandemien. De fleste respondentene rapporterer at fritiden og deres kontakt med andre har blitt påvirket av pandemien. Selv om ungdommene hovedsakelig motiveres av å gå på klubb av de samme faktorene som før pandemien har flere klubber sett seg nødt til å justere på tilbudet som følge av en uforutsigbar smittesituasjon og endringer i smittevernstiltak. Det har påvirket hvordan og om ungdom bruker tilbudet. Undersøkelsen gir ungdommenes stemme et talerør der majoriteten uttrykker at klubbene og de ansatte der har vært viktig for dem under pandemien. Sammen med faglig kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer skisserer undersøkelsen et bilde av ungdom som trenger åpne møteplasser og fritidstilbud når belastningstrykket er høyt. Bufferhypotesen understreker hvor viktig sosial kontakt og støtte kan være for blant annet helsen. Nesten halvparten av respondentene i studien opplevde helsen som uendret etter 12 mars 2020, dette er elementer som bør utforskes nærmere. Fritidsklubbene bør prioriteres med tanke på forskning og bevilgning av økonomiske ressurser slik at de kan fortsette å fungere som gode tilbud der forebygging finner sted og slik at barn og unges behov kan bli sett, hørt og ivaretatt også i framtidens kriser.