| dc.description.abstract | Risikovurdering av vegtransport regnes som et viktig verktøy for beslutningstakere og gir dem et godt underlag for å ta de beste avgjørelse med hensyn til sikkerhet og økonomi.
I det siste har kravene til vurdering av tunnelrisiko blitt strengere i lys av den høye sannsynligheten for ulykker på tunnelveiene. Dette førte til at Staten Vegvesen (SVV) og eksterne i 2007 vedtok tunnelsikkerhetsforskriftene, og kravene til anvendelse av risikovurdering for vegtunneler ble strengere enn før. Dette førte til at SVV-regioner og eksterne bedrifter nå gjennomfører flere risikoanalyser og utvikler nye metoder. Følgelig utviklet SVV metoder for hvordan risikovurderingen gjennomføres på nødvendig måte. Til tross for denne innsatsen er det fremdeles noen utfordringer, fordi regelverket og retningslinjene anses som utdaterte og kan trenge oppdatering. En annen grunn er mangelen på riktig anvendelse av regelverket.
Formålet med oppgaven er å belyse utfordringene knyttet til risikovurderinger av vegtunneler, vurdere dagens arbeid og komme med noe forslag eller løsninger for å forbedre metoden.
Data som fås fra risikovurdering av vegtransport brukes videre av beslutningstakere innen planlegging av infrastruktur, da de gir et grunnleggende bilde med tanke på risikoarbeidet knyttet til sikkerhet og økonomi. Metodene som er brukt i oppgaven er dokumentstudier basert på tidlige forskning, tilsynsrapporter fra SVV og to case-risikoanalyser av vegtunneler i Norge.
De viktigste utfordringene i punkter/områder som kom fram av dokumentstudiene er knyttet til valg av datagrunnlag og risikoanalysemetode, identifisering av uønskede hendelser med fokus på spesifikasjoner av tunneler og presentasjon av risikobilde knyttet til bakgrunnskunnskap.
Til slutt vil jeg anbefale noen forbedringsforslag knyttet til risikoanalyser/risikovurdering av vegtunneler. Håndbøkene er ikke tydelige på hvordan risikoanalyser skal gjennomføres og må oppdateres, også med tanker på dagens krav. Det må også legges større vekt på usikkerheten rundt risikoanalysene, og man må i større grad ta hensyn til styrken på bakgrunnskunnskapen. Dette kan bidra til å styrke kvaliteten av analysen og ikke minst gi et mer omfattende risikobilde, som igjen fører til at det kan tas kloke, riktige beslutninger. | |