Den utslippsmessige betydningen av nye jordskjelvkart
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2779053Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1410]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Verdens økende klimagassutslipp og overforbruk av ressurser er et reelt problem. Derfor harNorge bestemt seg for å forsterke sine klimamål for 2030 i samarbeid med EU. For å nå måleneer det nødvendig med endringer som reduserer samfunnets ressursforbruk. Bygg- oganleggssektoren er en av de største og viktigste i Norge. Sektoren er også en av de med størstressursforbruk. En konsekvens av det høye forbruket er store mengder klimagassutslipp ogavfall. I arbeidet med å gjøre Norge grønnere er det nødvendig med gode klimatiltak somreduserer ressursbruken i byggenæringen.
Med bakgrunn i dette søker oppgaven å undersøke om en oppdatering av det seismiskesonekartet vil være et godt klimatiltak. Kartet brukes ved prosjektering av konstruksjoner forseismisk påvirkning og er svært utslagsgivende i bestemmelsen av nødvendigjordskjelvsikring. Tema er valgt da flere i bransjen peker på at dagens kart fører tiloverdimensjonering. En konsekvens av overdimensjonering er unødvendig materialforbruk,men også økte kostnader. Da det har vært lite forskning på i hvilken grad en oppdatering avsonekartet vil være et godt klimatiltak, forsøker denne oppgaven å finne svaret på det.Masteroppgaven tar i bruk litteraturstudie og casestudie for å illustrere hvilken effekt enoppdatering vil ha på kostnadene og klimagassutslippet i et byggprosjekt. Det er da gjortanslag av materialbesparelser ved bruk av et oppdatert sonekart sammenlignet med dagenskart, samt analyse av kostnadene og prosjekteringsarbeidet forbundet med jordskjelvsikring.Det er også gjort en vurdering av hvorvidt der er verdt å gjøre en slik oppdatering.
Basert på oppgavens funn konkluderes det med at en oppdatering vil redusere materialmengdensom går til jordskjelvsikring. En konsekvens av dette er reduserte kostnader og klimagassutslipp.Nytten av klimatiltaket anses som svært stor. Staten bør investere i en oppdatering, da tiltaketkan defineres som samfunnsøkonomisk lønnsomt og kan være et godt klimatiltak i arbeidet medå nå 2030-målene i overgangen til en sirkulær økonomi. I hvor stor grad en slik oppdateringblir avgjørende for å nå klimamålene er usikkert, men det antas at den vil ha en netto positiveffekt. Dette kommer frem i oppgavens casestudie hvor ressursforbruket reduseres vesentlig, ogde økonomiske gevinstene er gode nok til at en oppdatering vil være et godt klimatiltak som børiverksettes. The world’s increasing greenhouse gas emissions and over-consumption of resources are a realproblem. Norway has therefore decided to strengthen its climate goals for 2030 in cooperationwith the EU. To achieve the goals, changes are needed that reduce society’s resourceconsumption. The construction industry is one of the largest and most important in Norway.The industry is also one of those with the greatest resource consumption. The consequence ofthe high consumption is large amounts of greenhouse gas emissions and waste. In the work ofmaking Norway greener, it is necessary to have good climate measures that reduce the use ofresources in the construction industry.
Based on this topic, this thesis seeks to investigate whether an update of the seismic zone mapwill be a good climate measure. The map is used in the design of structures for seismic impact andis very decisive in determining the necessary earthquake protection. The theme has been chosenas several people in the industry point out that today’s maps lead to oversized dimensions. Oneconsequence of oversizing is unnecessary material consumption, but also increased costs. Asthere has been little to no research on the extent to which an updated zone map will be a goodclimate measure, this thesis tries to find the answer. The master’s thesis uses literature review andcase study to illustrate what effect an update will have on costs and greenhouse gas emissionsin the construction industry. Estimates of material savings have then been made by using anupdated zone map compared with the current map, as well as an analysis of the costs and designwork associated with earthquake protection. An assessment has also been made as to whether itis worth making such an update.
Based on the findings of the thesis, it is concluded that an update will reduce the amount ofmaterial that goes to earthquake protection. One consequence of this is reduced costs andgreenhouse gas emissions. The benefit of the climate measure is very great. The state shouldinvest in an update, as the measure can be defined as socio-economically profitable and can bea good climate measure in the work of achieving the 2030 goals in the transition to a circulareconomy. The extent to which such an update will be decisive in achieving the climate goals isuncertain, but it is assumed that it will have a net positive effect. Based on the literature reviewand the case study, it is concluded that resource consumption will be reduced significantly, andthe financial benefits are good enough to invest in an updated zone map.