Kampanalyser i ishockey - Nivåforskjeller

Abstract

Utviklingen av bærbar sensorteknologi har nå gjort det mulig å få mer innsikt i fysiske arbeidskrav i innendørs lagidretter som har begrenset kontakt med globale satellittsystemer. Formålet med denne oppgaven var å undersøke ytre belastningskrav hos mannlige ishockeyspillere og deretter sammenligne to ulike nivåer (A-lagsspillere og U21-spillere) for å finne ut om det er forskjeller mellom disse to gruppene med hensyn til ytre belastningskrav.

Utvalget til denne studien besto av 14 A-lagsspillere og 12 U21-spillere fra samme ishockeyklubb. Klubben har hevdet seg i toppen av Fjordkraft-ligaen (Norges øverste nivå i ishockey) i flere år. Studiens data ble samlet inn i 3 A-lagskamper og 8 U21-kamper fra seriespill. I studien ble det brukt bevegelsessensorer (ClearSky T6, Catapult Sports, Melbourne, Australia) og ett LPS (Catapult ClearSky T6, Catapult Sports, Melbourne, Australia) for å undersøke ytre belastningskrav fra U21 og A-lag.

Hovedfunn som ble gjort i denne studien var at det var forskjeller mellom de to gruppene i antall bevegelser i høy intensitet. Det ble ikke observert forskjeller i variabelen PlayerLoad selv om det var signifikante forskjeller i antall bevegelser i høy intensitet. A-laget hadde flere eksplosive bevegelser, retningsforandringer, antall sprinter og mer spilletid i høy intensitetssone. Forsvarsspillere og angrepsspillere har ulike ytre belastningskrav i kampsituasjoner. Forsvarsspillere tilbakelegger mer distanse og har mer spilletid i løpet av en kamp, mens angrepsspillerne bruker mer spilletid i høy hastighet. Siste hovedfunn var fall av prestasjoner i kamp, der A-lagets prestasjoner falt betraktelig fra første til tredje periode, mens U21-laget sine prestasjoner var mye jevnere gjennom kampen.

Funnene som er gjort i dette forskningsprosjektet er med på å lage et grunnlag for videre forskning i ishockey ved bruk av bevegelsessensorer. Hovedfunnene kan gi informasjon om hva som skiller de to ulike nivåene, og dette kan ha en innvirkning på utvikling av utøvere og treningsopplegg.

The development of wearable sensor technology has made it possible to get more insight in physical demands in indoor sports that have limited contact with global satellites. The purpose of this study was to examine external load from male icehockey players, and then compare two different groups (Elite and Sub-elite) to find out if there are any differences in these groups when it comes to external load.

The subjects in this study consisted of 14 elite player and 12 sub-elite player from the same icehockey club. This icehockey club has been in the top of Fjordkraft-ligaen (Highest level in norwegian icehockey) for several years. Data was gathered from 3 elite games and 8 sub-elite games. This study used LPS (Catapult ClearSky T6, Catapult Sports, Melbourne, Australia) to examine external loads from elite and sub-elite athletes.

Main findings in this study was the difference in actions performed at high intensity by the two groups. There was no differences in the variable PlayerLoad, even though there were significant differences in actions performed at high intensity. The elite players had more explosive efforts, change of directions, sprints and playtime in a high intensity zone. Defensemen and forwards show different results of external loads in a match. The defensemen skates a longer distance and spends more time on-ice in total. The forwards spend more time in a high intensity zone. The last main finding was decline in performance during a match, where the performance of the elite athletes fell considerably from the first period to the third period. Sub-elites did show small cases of decline in performance, but it was much smaller decline througout the game.

These findings can help make a foundation for future research in icehockey with the use of wearable sensor technology. The main findings can give information on what seperates the two groups, and it can also have an impact on development of athletes and training programs.