dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen undersøker bankers bruk av regnskapet og hvilken effekt
regnskapet vil ha i norske bankers prosess vedrørende kredittgivning. Vi vil nærmere undersøke
bankers kredittscoremodeller og anvendelse av nøkkeltall, ettersom man kan rette en rekke
kritikk mot bruken av de tradisjonelle nøkkeltallene. Videre vil vi utforske betydningen valg av
regnskapsspråk vil ha, samt om regnskapsmanipulering er noe norske banker er observant på.
Til slutt ønsker vi å finne ut hvordan digitalisering og bærekraft påvirker bankers
kredittvurdering. Problemstillingen vår er som følger: Hvilken effekt har regnskapet på norske
bankers kredittvurdering?
Studien har et eksplorativt design hvor vi ønsker innsikt i norske bankers prosesser, herunder
hva de gjør og hva de ikke gjør, samt deres vurderinger av nye og eksisterende bedriftskunder.
Våre funn viser at regnskapet legger grunnlaget for beslutningen i en kredittvurdering, samt
bistår bankene med informasjon om bedrifters finansielle stilling. Bankene tar i bruk ulike
nøkkeltall i scoringsmodeller for å vurdere risikoen til en bedriftskunde basert på
regnskapsinformasjonen. For bankene vil ikke valg av regnskapsspråk ha noen betydning for
bedriftskundene når de søker om lån. Videre hensyntar ikke bankene risikoen for
regnskapsmanipulasjon, men ser ut til å stole på revisor når det er avgitt en ren
revisjonsberetning. Fra funnene har vi identifisert at samtlige av bankene innhenter
regnskapsinformasjonen digitalt, derimot ønsker bankene fremdeles å foreta manuelle
vurderinger i kredittvurderingen. Bærekraft er et tema med høy prioritet hos alle bankene.
Imidlertid, vil ikke bærekraft ha en høyere innvirkning enn regnskapet i kredittvurderingen av
bedriftskunder. Generelt sett ser vi at regnskapet har effekt på bankenes kredittvurdering da det
forteller bankene om bedrifters evne til å betjene et lån, herunder betale renter og avdrag. | |