Nordisk ministerråds nabospråkpolitikk

Abstract

Avhandlingen undersøker med hvilke ord Nordisk Ministerråd fra 1971 til utgangen av 2014 i tilgjengelig skrift definerer og bruker termen nabospråk, samt formulerer en nabospråkdidaktikk og en nabospråkpolitikk for de skandinaviske lands skoler og videregående skoler. Det undersøkte tekstkorpus har blitt utvalgt ved hjelp av søkeordene språk, sprog, nabospråk, nabosprog, grannspråk, grannespråk, undervisning, didaktikk, skole, videregående skole, gymnasium, dansk, svensk, norsk, bokmål, nynorsk og skandinavisk. De undersøkte tekstene er for eksempel Helsingforsavtalen, Avtale om kulturelt samarbeid mellom de nordiske landene, Vedtekter for Nordisk språksekretariat, Handlingsprogram for forbedret nordisk språkforståelse, Nordisk språkkonvensjon, Handlingsplan for nordisk kulturelt samarbeid, Handlingsprogram for språklig samarbeid i Norden, Nordmål, Det nordiske samarbeidet på lengre sikt, Rapporten Det umistelige, Forslag til en nordisk språkpolitikk, Deklarasjon om nordisk språkpolitikk, samt redegjørelsene om oppfølging på Språkdeklarasjonen i 2009, 2011 og 2013. I tillegg er 15 års protokoller fra møter i Nordisk råd også undersøkt. Avhandlingen finner at Nordisk ministerråd fra 1971 til utgangen av 2014 har brukt termen nabospråk på så forskjellige måter at det ikke kan utledes en definisjon av bruken. Ved Sveriges og Finlands inntreden i EU i 1995 forsvinner termen fra dokumentene. Fra 2006 kommer termen tilbake, og Nordisk ministerråd skiller nå for det meste, men ikke konsekvent, mellom termene skandinaviske nabospråk og nordiske nabospråk; ved nordiske nabospråk forstår ministerrådet så vel alle språk i Norden som de skandinaviske språkene brukt i hele Norden. Undersøkelsen avdekker en inkonsekvent beskrivelse av språkforståelse og en usikker bruk av lingvistisk og didaktisk terminologi. Nabospråkdidaktikk og fremmedspråkdidaktikk tillegges for eksempel samme språkforståelse. Avhandlingen avdekker og påviser at Nordisk ministerråds sekretariat i 2009 kun bruker 49 ord på å kommentere nordiske lands tre års arbeid med språkdeklarasjonen. Avhandlingen finner at Nordisk ministerråd gjennom 43 år ikke har formulert en samlet og sammenhengende nabospråkpolitikk med en nabospråkdidaktikk for de skandinaviske lands skoler og videregående skoler. Konklusjonen peker på at Nordisk ministerråd i 2009 har overført det politiske ansvar for språkdeklarasjonens mål til sin embetsmannskomite som har stadfestet at ansvaret for oppfølgingen er nasjonal.