dc.description.abstract | Endringer i klima og økt nedbørsmengde gjør at det er nødvendig med overvannstiltak for å
redusere usikkerhet og risiko knyttet til flom og overvannshåndtering. Stadig mer utbygning
med tette flater reduserer overflatenes infiltrasjonsevne og bidrar til økt behov for
overvannstiltak. Oppgaven er begrenset til 5 ulike måter å håndtere overvann. Resultat fra
analyser viser at disse metodene har ulik usikkerhet, risiko og kostnad. Disse faktorene må
veies opp mot hverandre ved valg av overvannstiltak. Tradisjonelt har lukket
fordrøyningsbasseng vært mest populært, men på grunn av nye kommunale krav om åpen
overvannshåndtering og bygge- og anleggsbransjens miljøprofil, blir åpne løsninger som
fordrøyningsdammer, grønt tak og regnbed mer og mer utbredt.
Lukket basseng
Lukket fordrøyningsbasseng har lang levetid og krever normalt lite vedlikehold. Bassenget
plasseres under bakken og arealene over bassenget kan derfor i tillegg benyttes til andre
formål. Samtidig krever et lukket anlegg en viss høydeforskjell fra overvannsnett, og i mange
prosjekter er det ikke plass til å bygge et lukket magasin. Betongmagasin har blant de laveste
investeringskostnadene av overvannstiltakene som er vurdert i denne oppgaven. Lukket
anlegg innebærer på grunn av sin lange holdbarhet lite risiko og usikkerhet. Lukket
fordrøyningsbasseng tilfører ingen blågrønne kvaliteter til området.
Dam
Fordrøyningsdam kan håndtere store overvannsmengder. Dammer gir økt biologiske og
økologiske verdier og gjør at overvannshåndteringen får tilleggskvaliteter i tillegg til å
forsinke overvann. Etablering av overvannsdammer kan være kostbart, men vil være gunstig
i prosjekter hvor det er behov for håndtering av svært store overvannsmengder. Dam har
normalt svært lave drift- og vedlikeholdskostnader på grunn av selvrensende effekt.
Dammer kan ha potensiell risiko for drukning og sikring er nødvendig.
Blått tak
Håndtering av overvann på tak med blått tak er en metode som gjør at
overvannshåndteringen ikke beslaglegger noe plass og som derfor gir bedre utnyttelse av
området. Metoden er blant de rimeligste som er vurdert i denne oppgaven. Mange er
skeptisk til lagring av vann på tak på grunn av risiko for lekkasje, men på grunn av ekstra
kvalitet og kvalitetssikring ved etablering av blått tak, viser tester fra Sintef at blått tak er
mer holdbart enn vanlig flatt tak på grunn av ekstra forsterkninger i takmembran. Denne
overvannsløsningen forutsetter flatt tak.
Grønt tak
Grønt tak er et tak som er beplantet hvor overvannet forsinkes gjennom vekstmediet og i et
sjikt under vekstmediet hvor vannstanden kan stige. Grønt tak bidrar til økning i økologiske
verdier, men selv om dette er den dyreste metoden for overvannstiltak beskrevet i denne
oppgaven, er grønt tak svært populært på grunn av utseendet og den grønne profilen dette
gir til bygget. Lagring av vann på tak medfører en risiko for lekkasje, men det grønne taket
gir en ekstra beskyttelse av membran på taket som reduserer faren for lekkasje i forhold til
vanlig flatt tak. Grønt tak er den metoden av de vurderte overvannsmetodene som har
høyest investeringskostnad og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader.
Regnbed
Et regnbed er en beplantet forsenkning i terrenget som overvann ledes inn i og videre
infiltreres ned i grunnen. Fordrøyningstiltaket er fleksibelt i plassering og størrelse, og det
kan etableres alt fra små til store regnbed. Regnbed har gode estetiske kvaliteter og
vegetasjonen gir økt biologisk mangfold. Regnbed er i motsetning til nedgravd lukket
fordrøyningsbasseng enkelt å etablere i ettertid. Ved frost har regnbed redusert eller ingen
effekt, og det er derfor nødvendig å etablere trygge flomveier.
Usikkerhet
Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig nedbørsmengde. For å ta hensyn til denne
usikkerheten, legges det til klimafaktor ved beregning av overvannsvolum som skal ta
hensyn til fremtidig økning i nedbørsmengde. Analyser som er gjort i oppgaven viser at
kostnaden ved å overdimensjonere et overvannstiltak er normalt betydelig rimeligere enn å
måtte utvide anlegget i ettertid. For eksempel kan det koste rundt 7 ganger så mye å utvide
et betongmagasin fra 20 m3 til 30 m3 i ettertid, i forhold til å etablere stort nok magasin i
første omgang. På grunn av dette kan det være strategisk å overdimensjonere
overvannstiltaket for å redusere risikoen og faren for skade ved flom.
Risiko
Fordrøyningstiltak vurdert i denne oppgaven innebærer forskjellig grad av risiko.
Overvannshåndtering er et risikoreduserende tiltak for å redusere faren for flom og skader.
Risikoanalysene som er gjennomført viser at lukket fordrøyningsanlegg og regnbed
innebærer lavest risiko. Fordrøyning på tak innebærer høyest risiko på grunn av faren for
lekkasje ved lagring av overvann på tak. Ved å gjennomføre risikoreduserende tiltak i form av
kontroll og jevnlig vedlikehold, vil alle de fem fordrøyningsmetodene som er presentert i
denne oppgaven, tilfredsstille akseptabel grad av risiko. Dette basert på risikovurderinger
som er gjort i denne oppgaven og risikovurderinger gjennomført av leverandører. Å sikre
trygge flomveier er et viktig risikoreduserende tiltak som gjelder alle overvannsmetoder.
Kostnad
De ulike overvannsmetodene som er vurdert har forskjellig investeringskostnader og driftog
vedlikeholdskostnader. Ved hjelp av Monte Carlo simulering er det gjort estimater på de
ulike kostnadene. Lukket fordrøyningsanlegg og blått tak har de laveste kostnadene basert
på en netto nåverdiberegning over 40 år. Grønt tak er den overvannsmetoden som har
høyest kostnad. Følsomhetsanalyse av klimafaktor viser at denne får stor innvirkning på
kostnad og størrelse på fordrøyningstiltak. Ved høy klimafaktor vil fordrøyning på tak bli mer
gunstig enn andre overvannstiltak. | |