Sosial kompetanse på timeplanen? Sett fra et elevperspektiv: Hvordan og i hvilken grad blir sosial kompetanse "innlemmet" i skolehverdagen? Hvorfor er sosial kompetanse viktig og hvordan kan skolen tilrettelegge for arbeidet med elevenes sosiale utvikling?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/299381Utgivelsesdato
2015-06-14Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (HF-IGIS) [1070]
Sammendrag
I denne studien har elevperspektivet vært sentralt. Formålet var å få kunnskap om elevenes erfaringer med i hvor stor grad, og på hvilken måte sosial kompetanse blir «innlemmet» i skolehverdagen. Videre ønsket jeg å få kjennskap til elevenes tanker om hvorfor sosial kompetanse er viktig, samt belyse sentrale momenter i skolens tilrettelegging for arbeidet med elevenes sosiale utvikling.
Jeg var opptatt av å få et dybdeperspektiv og valget ble derfor en kvalitativ tilnærming. Et semistrukturert intervju ble benyttet, for å innhente seks elevers oppfatninger av problemstillingen. I tillegg ønsket jeg å innhente relevant bakgrunnsinformasjon fra ledelsen ved de representerte skolene. Intervjuguiden ble utformet med utgangspunkt i problemstillingen. Studiens funn ble drøftet i lys av relevant norsk og internasjonal faglitteratur og forskning.
I denne studien mener informantene at den sosiale opplæringen bør prioriteres mer i skolen for alle elever, og at en tilrettelegging for sårbare elever er av stor betydning. Videre ble det påpekt at den enkelte elevs utvikling av sosial kompetanse, kan være svært avgjørende både i det daglige og i et fremtidig perspektiv. Et mer bevisst og målrettet arbeid med barn og unges sosiale utvikling, kan påvirke den sosiale kompetansen positivt, og dermed fungere som en beskyttelsesfaktor i mange tilfeller. Flertallet av informantene hadde erfaring med et større fokus på den sosiale opplæringen i barneskolen, enn i ungdomsskolen. Informantene hadde samtidig et klart ønske om en økt fokusering på elevenes sosiale kompetanse, også i ungdomsskolen. Relasjonsbygging, klassemiljø og klasseledelse ble fremhevet som positive elementer som kan påvirke både den sosiale og faglige utviklingen. Informantene var også opptatt av hvordan læreren møter sine elever og i hvilken grad den enkelte blir sett og ivaretatt. Det ble videre argumentert for at kvaliteten på skole-hjem samarbeidet, kan være en avgjørende faktor for utviklingen av sosial kompetanse, spesielt for elever som strever. Utviklingen av sosial kompetanse innbefatter både skole og hjem, og klare felles mål kan legge forholdene til rette for at denne prosessen blir mindre krevende for den enkelte eleven.
Beskrivelse
Master's thesis in Special education
Utgiver
University of Stavanger, NorwaySerie
Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2015;Beslektede innførsler
Viser innførsler beslektet ved tittel, forfatter og emneord.
-
Sosiale mediers påvirkning på barn og unge - Hvordan påvirker sosiale medier dagens barn og unge, og hvordan påvirker det den sosiale komptansen i kommunikasjon med jevnaldrende?
Fredheim, Marthe Lassesen (Bachelor thesis, 2023)Oppgaven handler om hvordan sosiale medier påvirker barn og unge, og hvordan det også påvirker den sosiale kompetansen gjennom kommunikasjon med jevnaldrende. -
Sosial dumping – et kommunalt samfunnssikkerhets problem? En kvalitativ studie av samfunnssikkerhet som følge av sosial dumping i fiskeindustrien i en kommune i Øst-Finnmark, og kommunalt handlingsrom i innsatsen mot sosial dumping vurdert mot samfunnssikkerhets teorier.
Leinan, Annette (Master thesis, 2023)Denne oppgaven analyserer hvilke konsekvenser sosial dumping har på kommunale tjenester og samfunnssikkerhet i Gamvik kommune. Bakgrunn for valg av tema er en bekymringsmelding angående oppvekstsvilkår til barn av ... -
Innagerende atferd og sosial kompetanse: en undersøkelse om pedagogenes utfordringer i møte med barn som viser innagerende atferd og tilrettelegging for å styrke sosial kompetanse
Saga Popovic, Snezana (Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2014;, Master thesis, 2014-05-16)Forskning viser at innagerende atferdsproblematikk er like vanlig som utagerende (Nordahl. m. fl., 2009) . Denne type atferd er belastende for de barna det gjelder men ikke nødvendigvis for omgivelsene (Ogden, 2009). ...