Individuelt tilrettelagt og meningsfull aktivitet - en kvalitativ studie med bruk av fokusgruppe

Abstract

Bakgrunn: Mange personer med demens i sykehjem har en hverdag preget av lite aktivitet og stimulering. Studier tyder på at tilpassede aktiviteter kan bidra til å redusere symptomer som agitasjon og apati, og bidra til en mer meningsfull hverdag. Hensikt: Å innhente kunnskap om suksessfaktorer og hindringer av betydning for å ivareta behovene for individuelt tilrettelagt og meningsfull aktivitet hos personer med demens i sykehjem. Metode: Gjennom strategisk utvalg ble en gruppe sykepleiere med betydelig erfaring på demensområdet rekruttert til fokusgruppeintervju. Analysen ble gjennomført ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Hovedresultat: 1) Personalet må bruke relasjonene til beboerne til å integrere aktivitetsperspektivet inn i stell, påkledning og måltider, og gjøre den grunnleggende omsorgen meningsfull. 2) Fellesaktiviteter i sykehjemmene kan redusere fokus på individuell tilrettelegging av aktivitet. 3) Grunnbemanning i pleie bør økes, og økt tverrfaglig perspektiv sees som fordelaktig. Konklusjon: Aktivitetsinnsatsen bør ha grunnbase der beboeren er. Fokus på å integrere aktivitetene i den daglige omsorg bør ikke gå på bekostning av aktiviteter for rekreasjon, men sees som kompletterende til hverandre. Grunnbemanning bør økes. Det kan være hensiktsmessig å kombinere behovet for økt grunnbemanning med behovet for tverrfaglighet, ved å inkorporere tverrfaglige faggrupper med aktivitetskompetanse i sykehjemmenes grunnbemanning.

Nøkkelord: aktivitet, demens, sykehjem, fokusgrupper