Regjeringskrise på regjeringskrise, mindretallsregjering etter mindretallsregjering En analyse av makt i et utvalg norske regjeringer fra 1945 og fram til i dag.
Abstract
Denne oppgaven har tatt for seg regjeringene fra 1945 til i dag som har hatt sin avgang grunnet regjeringskrise. Disse regjeringskrisene har oppstått på ulike grunnlag. Oppgaven har sett på hvilken makt disse regjeringene har hatt. For å studere graden av makt, har jeg sett på den kjente maktforståelsen, som forstår makt som et begrep bestående av tre dimensjoner, maktens tre ansikt. Et av funnene er at disse regjeringene ofte har en direkte og synlig makt idet de går inn i regjeringen, men at denne blir mindre fremtredende etter hvert, og at det er opposisjonen som ofte får regjeringen til å handle på en måte som de ellers ikke ville. På den måten utøver opposisjonen direkte makt over regjeringen. Det er også fremtredende at mindretallsregjeringer er mer sårbare når det kommer til maktutøvelse. De er avhengige av opposisjonen, og makten bytter ofte hender, slik at de kan få gjennomslag for sine saker. Regjeringen kan utøve indirekte makt hvor de skjuler saker fra å komme på dagsordenen, eller dysser ned saker. Det viser seg at dette ikke har vært vellykket, og at det heller er opposisjonen som har brukt det som et pressmiddel mot dem, som har resultert i regjeringens avgang. Skjult maktutøvelse er vanskeligere å observere, men har vært fremtredende hos noen av disse regjeringene. Det kan pekes på at det foregår i en mye større skala enn hva vi egentlig er klar over, både da, men også nå.Stikkord: parlamentarisme, maktens tre ansikt, regjeringskrise og stortingsflertall.