| dc.description.abstract | Mangelen på botilbud og mer spesifikt plass i bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming medfører at mange unge voksne med
diagnoser bor lenge hjemme. Naturlig nok blir foreldrenes omsorgsoppgaver derfor forlenget på ubestemt tid fordi kommunen ikke har nok plasser å tilby. Disse foreldrene hverdag preges ofte av et tett samarbeid med kommunen i forbindelse med at de mottar helse- og omsorgstjenester. Hensikten med studien var derfor å undersøke hvordan de pårørende
erfarer samhandlingsprosessen med kommunen i forbindelse med at deres voksne barn med utviklingshemming står på venteliste for plass i bofellesskap.
Bakgrunn for valg av tema er og løfte frem problemstillingen å gjøre den mer synlig, og forhåpentligvis kan forskningsstudiet bidra til å åpne opp for en dialog på kommunalt og politisk nivå hvor utfordringene rundt temaet kan bli evaluert og diskutert mer enn det
gjøres i dag. Studien har et beskrivende, utforskende, tolkende og kvalitativ forskningsdesign hvor det ble utført åtte individuelle semistrukturerte intervjuer. Det ble brukt en temaanalytisk tilnærming hvor koding og kategorisering ble gjennomført inspirert av Granheim og Lundmans modell for innholdsanalyse. Funnene ble belyst med evidens om blant annet menneskerettigheter, anerkjennelse, selvbestemmelse lovverk og diverse reformer.
Funnene i studien viser at de pårørende opplever at venteprosessen i forbindelse med plass i bofellesskap for deres barn er langsom og uforutsigbar på grunn av utydelig eller manglende informasjonsflyt fra kommunen. Funnene viste også at de pårørende opplevde at både kommunikasjonen internt i kommunen og til dem selv ikke var tilfredsstillende nok og at prosessen muligens er udemokratisk og helsebelastende. | |
