| dc.description.abstract | Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir beskrevet som den beste behandlingen ved heroin- og opioidavhengighet. Behandlingen er uten tidsavgrensning og er basert på at en betydelig andel av de med en langvarig og omfattende avhengighet til opioider, ikke kan helbredes. Behandlingen anbefales derfor som langvarig. Flere pasienter ønsker likevel å avslutte LAR-behandlingen, noe som i stor grad har blitt frarådet grunnet økt fare for tilbakefall, overdose og død. Det finnes lite kunnskap om hvordan det går med de som slutter i LAR, og hvilke forhold som kan gjøre det mulig å lykkes med rusfrihet etter avsluttet behandling. Hensikten med denne studien var å få innsikt i behandlere i LAR sine erfaringer med pasienter som frivillig har avsluttet LAR-behandlingen. Forskningsprosjektet har en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet bygger på fokusgruppeintervju som har blitt analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Deltakerne i fokusgruppeintervjuene hadde erfaringer med at flere pasienter ønsket å avslutte behandlingen for å komme ut fra en stigmatisert tilværelse som LAR-pasient, samt et ønske om å bli fri fra LAR sin makt. Et ønske om reintegrering i samfunnet var også gjennomgående, hvor pasientene kunne oppleve seg som likeverdige medlemmer av samfunnet. I selve nedtrappingsfasen, var det sentralt at pasientene fikk styre nedtrappingen selv, i tett samarbeid med LAR. For å lykkes med rusfrihet etter avsluttet behandling, ble stabilitet og rusfrihet over tid løftet frem som viktige faktorer, i tillegg til videre oppfølging etter avsluttet LAR-behandling. Studien bidrar med viktig kunnskap om hvordan en kan møte og ivareta pasienter som ønsker å slutte i LAR. | |