| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøker jeg Bergsveinn Birgissons Soga om Geirmund Heljarskinn (2016) i lys av tradisjonell norrøn sagalitteratur. Soga om Geirmund Heljarskinn er en fortelling om landnåmsmannen Geirmund Heljarskinn, som på slutten av 800-tallet skal ha vært en av de mektigste høvdingene på Island, ifølge blant annet Landnåmabok. I 2013 ga Bergsveinn Birgisson ut den populærvitenskapelige sakprosaboka, Den svarte vikingen, basert på sine egne vitenskapelige undersøkelser av livet til Geirmund Heljarskinn, og i 2015 ga han ut fortellingen om Geirmund i sagaform på Island. Denne ble oversatt og gitt ut i Norge i 2016, under tittelen Soga om Geirmund Heljarskinn.
I undersøkelsene bruker jeg en strukturalistisk tilnærming til teksten med utgangpunkt i narratologisk metode, som innebærer at fokuset ligger innenfor rammene av teksten. Jeg undersøker elementer i teksten og vurderer dem i forhold til andre elementer og helheten som teksten utgjør. Jeg ser på om Soga om Geirmund Heljarskinn følger etablerte sjangerkonvensjoner for klassiske islendingesagaer, og om handlingen følger seks strukturerende elementer som Theodore M. Andersson har identifisert for handlingen i de klassiske islendingesagaene, og som ha la fram i boken The Icelandic family saga. An analytic reading i 1967.
Resultatene viser at sagaen i stor grad forholder seg til flere av sjangerkonvensjonene for islendingesagasjangeren. Noen eksempler er skrivestil, kronologi, bruk av frampek gjennom drømmer og andre typer varsler, og innslag av skaldekvad. Andre momenter som fortellerperspektiv og fortellermåte, i tillegg en indre konflikt som leseren gis innsikt i, representerer tydelige avvik fra sjangerkonvensjonene for de klassiske islendingesagaene. Resultatene viser også at Soga om Geirmund Heljarskinn inneholder de seks strukturelementene, innledning, konflikt, klimaks, hevn, forsoning og avslutning, som Andersson (1967) redegjør for, selv om det også er flere avvik fra handlingsskjemaet i sagaen. Den viktigste forskjellen er at de fire elementene konflikt, klimaks, hevn og forsoning, ikke alle presenteres i forbindelse med en enkelt konflikt, men i forbindelse med flere ulike konflikter i innledningen og hoveddelen av sagaen. | |
